Fastleger i distriktene har 23 ganger så høy risiko for å bli refset som sykehusleger

Fastlegene har mye større risiko for å få advarsler eller miste lisensen enn sykehusleger. Legene i utkantstrøk er ekstra utsatt. – Det er avsindig høye tall, sier forskeren bak undersøkelsen.

Marit Karlsen

Marit Karlsen er fastlege i Kautokeino. Leger i hennes posisjon har mye større risiko for å få advarsler enn leger på sykehus.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– De store skjevhetene kan ikke forklares med personlige forhold. Det er ikke noe som tyder på at det er dårligere leger i distriktene, eller dårligere fastleger sammenlignet med sykehuslegene, sier Martin Bruusgaard Harbitz.

Han er ph.d.-stipendiat ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin og fastlege i Lyngen kommune.

Som en del av doktorgraden har han forsket på hvordan Helsetilsynet reagerer på feil eller mangelfull behandling. Resultatet er nylig publisert i BMC Health Services Research.

Undersøkelsen tar for seg alle reaksjoner, både advarsler og tap av lisens, over en periode på ti år.

Harbitz sammenligner risikoen slik:

Martin Bruusgaard Harbitz

Forsker Martin Bruusgaard Harbitz er overrasket over de store skjevhetene i Helsetilsynets reaksjoner.

Foto: Jonatan Ottesen / UiT

– Tenk deg to medisinstudenter som går ut av samme studium. Han ene blir fastlege på bygda, og han andre blir lis-lege på et universitetssykehus. Da er det nesten 23 ganger så stor risiko for at han i distriktet etter tre–fire år vil kunne få en reaksjon, sammenlignet med han som er på sykehus, sier Brusgaard.

– 23-gangen er et så avsindig høyt tall!

Fastleger under ett, uansett hvor de jobber, har åtte ganger så høy risiko for å bli refset som sykehuslegene.

Legekontor

Legene i distriktene har små fagmiljøer og lang vei til sykehus. Nå spør forsker om det er rettferdig at de får så mange reaksjoner fra Helsetilsynet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Overrasket

Harbitz er overrasket over tallene som kommer fram. En lignende studie i Danmark for et par år siden avdekket ikke noe tilsvarende.

Han mener fastlegene er sårbare for reaksjoner fordi de har en vanskeligere oppgave og mye mindre støtte fra kolleger.

– I en by kan pasienter som blir veldig syke, gå rett inn på sykehus. I distriktet havner de hos fastlegen, som er langt unna kolleger i sykehustjenesten.

– Som lege på sykehuset er du en del av et stort system. Det man får i sykehuset er kollegial støtte på avgjørelser og kliniske resonnementer – på en helt annen måte enn man gjør som fastlege i distriktet.

Bedre samarbeid mellom fastlegene og sykehuset er et viktig tiltak for pasientsikkerheten, mener Harbitz.

Urettferdig?

Harbitz mener Helsetilsynet må spørre seg om reaksjonene treffer presist og gir den effekten de ønsker seg.

– Når de fører tilsyn på hendelser i sykehus, går de heller på systemfaktorer, for det vil kunne hjelpe flere fremtidige pasienter. Men da høres det ut som de sier at i sykehus ser de på systemet, og i legekontorene ser de på enkeltpersoner, sier han.

– Spørsmålet er om det er rettferdig.

Marit Karlsen er fastlege i Kautokeino. Hun er enig med Harbitz i at fastlegen har en særskilt ensom og krevende jobb, ofte langt fra sykehus. I distriktene er det dessuten ofte en mer aldrende og sykelig befolkning.

Marit Karlsen fastlege i Kautokeino

Marit Karlsen er kun én av fire fastleger i Kautokeino.

Foto: André Bendixen / NRK

Karlsen er bekymret for at pasientene i distriktene opplever at de ikke får god nok behandling hos fastlegene og på legevakta. Kommunene må satse hardt på å rekruttere flinke og stabile leger, mener hun.

– Hvis man kjenner pasientene, er det et godt grunnlag for en trygg dialog uten misforståelser.

– Vi har en del forskning som i stort monn viser dette: Flere vikarer får klager, og langvarige lege-pasient-forhold og god lokalkunnskap hos legen gir bedre behandling.

Hyppig vaktbelastning er et problem: En sliten lege vil oftere kunne gjøre feilvurderinger, minner Karlsen om. Det var dette Legeforeningens streik høsten 2020 dreide seg om.

Hun mener det er en sak for Helsetilsynet:

– Tilsynet er klar over vaktbelastningen. Jeg vil utfordre dem til et systemtilsyn på det også, sier Karlsen.

  • NRK ba Helsetilsynet om en kommentar til undersøkelsen allerede sist fredag, men de har ennå ikke hatt anlednig til å sette seg inn i den.

Nyheter fra Troms og Finnmark