Fastlegekrisen starter allerede på studiet: Ingen vil bli fastlege

– Alle har godt av å jobbe som fastlege noen år. Men slik ordningen er nå vet jeg ikke om jeg vil jobbe som fastlege, sier Maja Mikkelsen.

Hun er leder i Norsk medisinstudentforening (Nmf).

I Helgemorgen på P2 og NRK1 søndag ble det slått alarm om fastlegekrisen i landet.

Ifølge en ny rapport mangler 150.000 nordmenn fastlege nå.

Men i realiteten er antallet langt høyere, sier styremedlem i Finnmark legeforening, Olav Gunnar Ballo.

– Krisa er verre fordi man allerede dekker opp med vikarer, sier Ballo, som tidligere har jobbet som fastlege.

Han mener situasjonen er alarmerende.

– Hvis det ikke gjøres noe relativt raskt, så taper man mer og mer av korpset. Det er et gap mellom forventningene og ressursene til å gjøre det, sier Ballo.

For høy arbeidsbelastning over tid

Fastlegekrisen ser heller ikke ut til å endre seg med det første. Medisinstudentene vil ikke velge fastlegeyrket.

– Jeg kjenner få medisinstudenter som ønsker å bli fastlege.

– Det er på grunn av rammene rundt: arbeidsbelastning og stadig flere arbeidsoppgaver som legges på fastlegene, sier Mikkelsen.

Hun sier at det er en alvorlig situasjon, og ber politikerne om å ta situasjonen på alvor.

– Ikke bare for min fremtid, men også for pasientenes, sier lederen av Norsk medisinstudentforening.

– Ubetalt arbeid på kveldene

Hans-Olav Holtermann Eriksen, kommuneoverlege og fastlege i Lyngen, sier at fastlegene betales godt, men at det ikke gjenspeiler arbeidsoppgavene de har.

– Dette er ikke en fastlegekrise, men en krise for folkehelsen og innbyggerne i Norge. For hvem går du til dersom du er syk? Jo, fastlegen din.

– Når han ikke er der, hvor skal du gå? Legevakten?

Holtermann Eriksen sier at det stadig legges flere oppgaver til spesialisthelsetjenesten og fastlegene.

Han opplever at det er ubetalt arbeid som må gjøres på kveldstid, fordi de ikke rekker å gjøre alt på dagtid.

– Vi har ofte med sårbare mennesker å gjøre. Du skal ha et klart hode, men slik det er i dag, er det svært krevende, sier fastlegen i Lyngen.

Han opplever at antall henvendelser til fastlegene har økt dramatisk, samtidig som pasientlistene ikke kan kuttes på grunn av fulle lister og ingen nye fastleger å overføre dem til.

Nå vil han at basistilskuddet for fastlegene skal økes og flere fastlegestillinger opprettes, slik at det blir mulig å drive listen med færre pasienter og mer tid til hver enkelt.

– Det må bevilges betydelig mer penger til fastlegeordningen, sier Holtermann Eriksen.

– En av de største helseutfordringene

Hans Inge Myrseth, helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, forstår bekymringene.

Han sier at de jobber med tiltak til statsbudsjettet for 2023, og at de vil se på strukturelle grep i fastlegeordningen.

– Tallet har vokst over flere år, og vi tar dette på største alvor. Fastlegekrisen er en av de største helseutfordringene, sier Myrseth.

Ballo etterlyser endringer nå.

– Man kan ikke sitte med hendene i fanget og vente på neste år. To tredjedeler av kommunene sliter med å rekruttere fastleger, sier han.

– Bør bevilge mer penger

Tone Wilhelmsen Trøen er helsepolitisk talskvinne i Høyre og leder av Helsekomiteen på Stortinget.

Hun sier at det har forverret seg det siste året, og mener at regjeringen bør bevilge mer penger i det reviderte statsbudsjettet.

Hun mener at basistilskuddet til fastlegene må økes og mener at fastlegeordningen må vernes.

– Handlingsplanene med tiltak er gode, men det regjeringen ikke leverer på er å styrke den ytterligere slik at basistilskuddet øker.

– Da kan fastlegene korte ned pasientlisten og med det få noe mindre belastende hverdag, sier Wilhelmsen Trøen.