– Nakenbilder blir en del av hverdagen

Kvinner i offentligheten opplever ofte sjikane og hets. Både Sandra Borch og Mari Siljebråten har fått nakenbilder tilsendt fra fremmede menn.

Sjikane

Mari Siljebråten (til venstre) og Sandra Borch har begge opplevd sjikane og hetsing.

– Nesten daglig opplever jeg å bli tilsendt bilder av nakne menn, eller ekle meldinger, særlig på Facebook. Jeg har rett og slett ikke tall på hvor mange slike meldinger jeg har fått, sier Sandra Borch til NRK.

I løpet av november går hun av som leder for Senterungdommen.

Tiden i offentligheten har ført til mye uønsket oppmerksomhet.

Tidligere denne uken sto Borch, og åtte andre kvinner, frem med sine historier om sjikane i TV2-dokumentaren "Kvinne, jeg hater deg".

– Folk vet ikke hvor ille det er. Jeg har blitt hetset og sjikanert daglig. Så ille er det at jeg ikke kan lese kommentarfeltene på nettartikler om meg selv lenger. Selv om de fleste av disse er stengt av på grunn av hetsing, sier Borch.

Behandles annerledes enn menn

Siri Gerrard er professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Hun mener rammene for hva kvinner kan si og gjøre i offentligheten er trangere enn for menn.

– Kvinner møter av og til andre problemer enn det menn gjør. Det er ofte menn som skaper et forventet adferdsmønster, og når kvinner avviker fra disse mønstrene kan de få kritikk, både fra kvinner og menn, sier hun.

– En kan også knytte det til hersketeknikker, for eksempel blir ting galt uansett hva en kvinne gjør.

Gerrard er også skeptisk til nye, sosiale medier og hvordan de brukes til å sjikaner kvinner.

– Jeg vil kalle det for seksualisert vold. I sosiale medier er det ingen skrupler for hva som sies, og som oftest er dette en type sjikane som rettes mot kvinner.

Penisbilder på mobilen

Mari Siljebråten er gikk nylig av som leder for AUF i Troms, og sitter i kommunestyre og formannskap i Bardu kommune.

Hun har også opplevd å få upassende henvendelser på sosiale medier fra menn.

– Sjikane og netthets er virkeligheten for mange unge jenter og kvinner, sier hun til Nordlys.

I forrige uke mottok hun flere bilder av en manns erigerte penis på bildedelingstjenesten Snapchat.

Siljebråten valgte da å ta til motmæle, og henge vedkommende ut på mikrobloggetjenesten Twitter.

Meldingen hennes ble sendt videre av flere.

– Noen av retweetsene kommer fra menn som merker kompisene sine i meldingen og har spurt "om det er deg?", forteller Siljebråten til avisen.

Hun mener slik oppførsel er med på å ufarliggjøre denne type sjikane.

Mari Siljebråten

Mari Siljebråten, tidligere leder av AUF i Troms, har mottatt bilder av en manns erigerte penis på mobilen.

Foto: NRK

Skremmer jentene vekk

Sandra Borch mener hets og sjikane kan være med på å skremme jenter fra å ta fremtredende roller, for eksempel i politikken.

– Jeg ser bare på mine folk i Senterungdommen. Det er flere jenter som kvier seg for å ta viktige roller, nettopp på grunn av dette, sier hun.

– Jeg tror vi må bli flinkere å advare dem mot hva som venter. Jeg var ikke klar over dette problemet da jeg startet som leder for Senterungdommen i Troms, sier Borch.

– Kan ikke tie om det

Mari Siljebråten mener åpenhet rundt temaet kan være med å redusere sjikaneringen av kvinner og jenter.

– Dette er et problem det er utrolig viktig å rette fokus mot. Vi kan ikke være stille om det. Vi må ikke finne oss i det, sier Siljebråten til Nordlys.

Siljebråten

Mari Siljebråten la ut denne meldingen på Twitter etter å ha blitt tilsendt penisbilder på mobilen: 'Du som kaller det 'Krsund'. Slutt å sende meg snapchat-bilder av din erigerte penis. Jeg trenger det ikke.'

Foto: Twitter

Sandra Borch har selv anmeldt flere sjikanerende henvendelser til politiet.

– Men mange av henvendelsene på Facebook og lignende lar jeg være å bry meg om, sier hun til NRK.

– Tror du ikke det kunne hatt en forebyggende effekt dersom du hadde hengt ut avsenderne?

– Jeg kunne selvfølgelig lagt bildene og meldingene ut i offentligheten, men i en del av tilfellene er det snakk om personer med psykiske problemer, så det er alltid en balansegang når det kommer til å henge ut folk.

Siri Gerrard ved UiT er tydelig på hva hun mener bør gjøres med problemet.

– Det er fint at media tar det opp. Samtidig er det veldig tøft for de kvinnene som møter dette problemet. De bør få mer støtte. Og de mennene som sender disse bildene og meldingene bør bli møtt med sanksjoner, sier hun.

Jobbe videre

Sandra Borch

Sandra Borch kan godt tenke seg å jobbe mot nettmobbing når hun gir seg i politikken.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

Den andre helga i november går Sandra Borch av som leder for Senterungdommen.

Et liv i offentligheten er det siste hun vil ha når tiden som politiker er over.

– Jeg vil gjerne holde meg i bakgrunnen i hvert fall en stund, sier Borch.

– Jeg ser for meg en jobb i næringslivet. Jeg kunne også tenke meg å jobbe mot nettopp nettmobbing. Jeg har vært rundt og holdt foredrag om dette tidligere. Utviklinga har gått for langt, også blant barn. Det er noe jeg kunne tenke meg å gjøre noe med.

Sandra Borch er leder for Senterungdommen, og er en av ungdomspartilederne som har vært mye i media i det siste. Hun har vært et mobbeoffer fordi hun er kortvokst, men har lært seg å leve med hetsen, som hun stadig vekk opplever. 
Borch oppfordrer flere til å stå fram med netthetsen de utsettes for. Selv har hun tatt et oppgjør med flere av mobberne sine, noe som har fått konsekvenser for dem det gjelder.
Se Sandra Borchs foredrag under Amnesty Internationals seminar ''Anonyme feiginger'', på Rockefeller i Oslo i april 2013.

Sandra Borch gjør opprør mot netthetsen.