Flere hundre tusen tonn med eksplosiver ligger både til lands og til vanns i Norge.
I Finnmark er det ikke uvanlig at man finner gamle eksplosiver som fortsatt kan være svært farlige.
– Vi har et massivt problem i Norge og spesielt i Øst-Finnmark, forteller orlogskaptein Wiggo Korsvik ved Forsvarets operative hovedkvarter.
Og det hjelper ikke at restene etter krigen begynner å bli gamle:
– Eksplosiver blir ikke bedre med alderen, de blir mer ustabile over tid, sier Korsvik.
Denne uka fant en kvinne som var på strandrydding i Sør-Varanger masse ammunisjonen og granater.
Det var hele kasser med flere tusen skudd ammunisjon til Tokarevpistol, en Mosin-Nagant rifle og tre sovjetiske 50mm bombekastergranater.
– Når man finner slike gjenstander: ikke rør det. Det man gjør er å ta bilder og markere hvor det ble funnet. Så må man melde fra til politiet, sier Korsvik.
Etter et slikt funn er det vanlig at politiet ber Forsvarets operative hovedkvarter om hjelp slik at de kan sette kvalifiserte folk på saken.
– Vi har et massivt problem
Korsvik forteller at folk gjerne tror at ansvaret ligger på Forsvaret. Men det stemmer ikke.
– Vi rydder når politiet ber oss om hjelp. Når eksplosiver ligger på sivil grunn så kan ikke Forsvaret bare gå inn uten videre. Det er staten sitt ansvar å ta grep i oppryddingen, sier Korsvik.
Dermed er det Norge sitt problem når staten ikke har penger til å lete etter eksplosiver, sier han.
– Tiltaket som gjelder nå, er at vi gjør noe med det når det blir oppdaget og ikke før. Og det er synd.
Ingen har ansvar
Utfordringen er altså at svært mye av ammunisjonen og eksplosivene som ligger igjen etter krigen ikke har noen eier.
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Thor Kleppen Sættem (H) har tidligere uttalt til NRK at det ikke er bestemt hvilket forvaltningsorgan som har formelt ansvar for å kartlegge og destruere krigsrestene.
Forsvarets forskningsinstitutt har imidlertid fått penger til et prosjekt som skal skaffe bredere kunnskap om omfanget av denne problemet.
Vær varsom med bålfyring
Fordi det er det er så mange farlige rester etter krigen i Finnmark, advarer Korsvik mot å fyre bål i områder der det er løs jord.
– Tyskerne satte mange av ammunisjonslagrene i brann, og da de eksploderte sendte de ut utkast med ammunisjon som har blitt liggende på bakken, sier Korsvik.
Varmen fra et bål går så langt ned i jorda at det kan detonere eksplosiver som kan ligge godt skjult under jorda.
– Skal man absolutt tenne et bål så sjekk at det ikke ligger noe der, sier Korsvik.
Partisanvirksomhet
Ammunisjonen som ble funnet denne uken ble samlet opp, sortert og pakket ned i transport sikre kasser for å bli destruert. Granatene ble sprengt med tillatelse fra politiet.
Ammunisjonen kan ha tilhørt partisaner.
Før Den røde armé gikk inn i Øst-Finnmark oktober 1944, sendte Sovjet inn norske frihetskjempere, kjent som partisaner. De opptrådte bak fiendens linjer.
– Vi tror dette har vært et ammunisjonslager for partisaner, sier Korsvik.
– De hadde oppdrag med å overvåke båttrafikken og rapportere tilbake til Sovjet under krigen. De hadde trolig våpen og ammunisjon liggende i en partisanhule i nærheten, forteller Korsvik.