Fjellstueoppsitter mener politiet latterliggjorde i stedet for å hjelpe i en nødssituasjon

Hundekjører og fjellstueoppsitter Steinar Kristensen ringte politiet etter hjelp da fire damer var fanget i snøstorm i ni timer på Finnmarksvidda. – Det var ingen hjelp å få der. Tvert imot, sier han.

Uværet var så heftig at damene lurte på om det i det hele tatt skulle gå bra.

Fire damer ble overmannet av uvær på Finnmarksvidda i midten av februar.

Foto: Privat

Fredag 12. februar i år ringte oppsitter på Jotka fjellstue, Steinar Kristensen, politiet i Finnmark. Han hadde fått beskjed om at fire damer satt fast i uvær langt inne på Finnmarksvidda og hadde bedt om hjelp.

– Jeg har hjulpet mange folk på fjellet før, men aldri følt at jeg måtte ty til politiet. Så det var første gang jeg ringte dem. Men det blir òg den siste, sier Kristensen.

For oppsitteren følte ikke at han fikk hjelpen og støtten han hadde forventet da han ringte politiet i en nødssituasjon.

– Nei, tvert imot. Jeg følte at den dama hos politiet heller latterliggjorde de som hadde gått ut på ski, sier han.

– Hva følte du da du ble møtt på denne måten av politiet?

– Jeg ble både forbannet og fortvilet, sier han.

Steinar Kristensen

Steinar Kristensen er oppsitter ved Jotka fjellstue og hundekjører.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Ble ikke tatt på alvor

En av kvinnene i turfølget, Kari Wallem Bøe, forteller at flere ulike personer var i kontakt med politiet den aktuelle dagen.

Ingen av dem opplevde at politiet ga dem trygghet i den skremmende situasjonen.

– De opplevde å bli overlatt til det de selv kunne bidra med. Det er jo ikke gitt at alle har tilgjengelige snøskutere til å sette inn i hjelp. Vi stiller oss litt spørrende til hva som i vårt tilfelle skulle være alvorlig nok til å utløse noen form for hjelp, sier hun.

– Vi forventer ikke at en redningsaksjon automatisk skal igangsettes. Men vi har vel en forventning om at man som pårørende skal oppleve å bli tatt på alvor, sier Wallem Bøe.

– Ble ikke latterliggjort

Leder for operasjonssentralen hos politiet i Finnmark, Jørn Haagenrud, skriver i en e-post til NRK at han beklager at oppsitteren sitter igjen med et negativt inntrykk.

– Jeg kan forsikre at oppringingen ble tatt på alvor og at de på ingen måte ble forsøkt latterliggjort fra vår operatørs side. Vi har allerede gjennomgått hendelsen internt, slik vi alltid gjør i forbindelse med slike hendelser, for å identifisere læringspunkter, sier Haagenrud.

Han opplyser at han vil ta kontakt med Kristensen for å få høre hans opplevelse, som også vil bli brukt opp mot læringspunkter.

Her har kvinnene satt seg ned et stykke utenfor løypa ved Iesjavri på Finnmarksvidda.

Her har kvinnene satt seg ned et stykke utenfor løypa ved Iesjavri på Finnmarksvidda.

Foto: Privat

Mener de var forberedt

De fire venninnene som fredag 12. februar ble overmannet av uvær, hadde lagt ut fra Jotka fjellstue på morgenkvisten. Målet var Nedre Mollisjok fjellstue, tre mil unna.

De turvante damene var godt kledd og riktig utstyrt. I sekkene var i tillegg til varme klær også blant annet kart, kompass, spader, fjellduker, refleks. De hadde sjekket værmeldingen nøye, men hadde beregnet å være fremme ved Mollisjok når vinden skulle øke på utpå kvelden.

Klokken 12 fikk turfølget imidlertid merke naturkreftene.

– Plutselig er det som om det blir skrudd på en bryter og været bryter løs. Vi ser brått ikke mer enn en løypestikke fremover om gangen og knapt det, beskriver de fire venninnene i et leserinnlegg til lokalavisa Altaposten i etterkant av turen.

Kari Wallem Bøe forteller til NRK at vinden var så sterk at de måtte sitte tett sammen og rope til hverandre. De var livredde for å miste vottene, og annet utstyr.

– Heldigvis hadde vi også med oss fjellduker alle sammen, som gjorde at vi til en viss grad klarte å holde varmen, forteller hun.

Kart-appen på telefonen hjalp heller ikke da de manglet dekning. Men etter å ha tråkket litt rundt, klarte hun å sende en melding.

– Uten å ha fått gitt beskjed ville ingen visst hvor vi var, annet enn mellom de to fjellstuene.

– Var du noen ganger redd for liv og helse?

– Vi er alle turvante og vant til å være ute i rufsete vær, men man er jo vant til at det gir seg. Denne gangen økte det bare på. Så det er klart tankene kommer jo, sier Wallem Bøe.

Gleden var enorm da de nedisete kvinnene så lyset fra en snøskuter.

Gleden var enorm da de nedisete kvinnene så lyset fra en snøskuter.

Foto: Privat

Ni timer i uvær

Sms-en gjorde at det ble gitt beskjed både til politiet, og til oppsitter ved Jotka fjellstue. Her hadde de nemlig en avtale om at de bare skulle ta kontakt, dersom det ble dårlig vær og behov for skuterskyss.

– Vi var imidlertid klar over at det var mye å be om assistanse fra private og hadde ingen forventning om at noen skulle ta sjanser på våre vegne, sier Wallem Bøe.

Oppsitteren sendte uansett ut sin egen sønn og to andre skuterførere for å lete etter damene. Men de måtte gjøre vendereis.

– De var helt fortvilet. De var lenge ute, men da de ikke fant dem langs løypa, sa jeg at de måtte komme tilbake. De kunne ikke begynne å kjøre ut av sporet, sier Kristensen.

– Hvordan vil du beskrive været?

– Det var et forferdelig vær. Guttene brukte 10 minutter mellom hver løypestikke.

Utpå kvelden begynte heldigvis vinden å løye, og mannen til en i turfølget klarte å ta seg inn til området med snøskuter.

Da hadde kvinnene vært fanget i et inferno av snø, vind og kulde i ni timer.

To av de kvinnelige skigåerne etter at de ble berget ned fra vidda. Varme klær og teltduk ble trolig avgjørende for at det hele endte godt.

To av de kvinnelige skigåerne etter at de ble berget ned fra vidda. Varme klær og fjellduk ble trolig avgjørende for at det hele endte godt

Foto: Privat

Viktig å ta forholdsregler

Oppsitter ved Jotka fjellstue, Steinar Kristensen, sitter igjen med et spørsmål om hvor ille situasjonen må være før politiet reagerer.

– Man tror at når man ringer politiet og ber om hjelp i det man opplever som en nødssituasjon, så skal man få hjelp. Jeg har nå erfart det motsatte. Og det er rett og slett skremmende.

Jørn Haagenrud i politiet sier at nødetatene raskt forsøker å få oversikt over situasjonen når de mottar en bekymringsmelding.

– Forutsetningen for å starte en søk- og redningsaksjon er at liv og helse kan stå i fare. Den informasjonen vi fikk var at turlaget var godt utstyrt med varme klær, fjellduk, mat og varm drikke. Og at det ville settes i verk ytterligere frivillig søk når været tillot det. Dersom dette søket ikke hadde ført fram, var vi klare til å sette i gang og bringe turfølget til bygds.

Han mener de fire damene hadde tatt gode forholdsregler.

– Jeg vil videre rose damene for å være godt utrustet og ha tenkt sikkerhet før de la ut på turen. Det er svært viktig fordi det kan ta mange timer før letemannskap kan komme fram.