Nytt håp for familien som ingen kommuner vil bosette

Den avtroppende regjeringen vil gi mer penger til kommuner som bosetter flyktninger med særskilte behov. Det gir nytt håp for den kurdiske familien i Troms som i snart fire år har ventet på et sted å bo.

Foreldrene Majeed og Khalida håper doblinga av tilskuddstida vil føre til at de snart kan få en bostedskommune sammen med sine tre funksjonshemmede barn.

Foreldrene Majeed og Khalida håper de snart kan få en bostedskommune sammen med de tre funksjonshemmede barna sine.

Foto: Privat

– Kanskje vi får en sjanse til å bosettes i en kommune med ungene våre. Vi ønsker å bo i samme kommune så vi får et bedre liv her. Det er bedre for oss å være sammen, sier Majeed Hasan Abdullah.

Abdullah, kona og deres tre sønner med funksjonshemninger kom til Norge i 2015. For snart fire år siden kom den gode nyheten om oppholdstillatelse til familien.

Men gleden ble kortvarig.

Flere kommuner har blitt bedt om å ta imot den kurdiske familien, men ingen vil ha dem.

Lang ventetid.

Det største ønsket til familien er å kunne bo sammen. Foreldrene Majeed og Khalida håper det kan bli en realitet nå.

Foto: Morten Dokka, Folkebladet

Dobler tilskuddstiden

Den økonomiske støtteordningen med å ta imot flyktninger med særskilte behov varer bare i fem år. Etter det er det kommunen selv som må dekke omsorgsutgiftene på flere millioner kroner for de tre barna som nå har blitt voksne.

Familien hadde håpet at den nye regjeringen skulle komme med penger, men nå gjør den avtroppende regjeringa det helt på tampen.

I deres forslag til statsbudsjettet for 2022 vil de nemlig øke pengestøtten til kommuner som bosetter flyktninger med særskilte behov fra fem til ti år.

I tillegg foreslås det å bevilge 6,7 millioner kroner til en utvidelse av særskilt tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig, kjente funksjonsnedsettelser og/eller atferdsvansker i 2022.

– Jeg bare flirte da jeg fikk høre om det. Jeg fortalte nyheten til kona med én gang, at kanskje vi får en ny sjanse, sier Majeed håpefullt.

Må kjøre syv mil for å besøke barna

Det siste året har det oppholdt seg rundt 15 personer som venter på bosetting i denne kategorien i mottakssystemet.

Grunde Kreken Almeland (V) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Han sier de har gjort flere tiltak over årene for å sørge for raskere bosetting av flyktninger med særskilte behov.

Grunde Kreken Almeland

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Grunde Kreken Almeland (V).

Foto: Anders Fehn / NRK

– For oss har det vært viktig at alle som kommer til Norge som flyktninger raskest mulig kan få sin kommune å bosette seg i. Rett og slett fordi man skal kunne starte livet sitt i Norge. For når man sitter lenge i mottak, så setter man livet sitt på vent, sier Almeland.

Foreldrene Majeed og Khalida bor ved asylmottaket på Setermoen i Bardu kommune. De tre barna deres bor på en privat institusjon i Senja kommune.

Minst to ganger i uka tar foreldrene kjøreturen på syv mil for å besøke barna sine. Det er vanskelig for både foreldrene og barna å være så langt fra hverandre.

– Vi tenker bare på ungene. Vi har hatt hele livet sammen, sier Majeed.

Vil ha livsvarig finansiering

Senja er én av kommunene som tidligere har blitt spurt om å bosette familien. Saken har vært oppe i kommunestyret, men familien fikk avslag.

– Det er ei endring i positiv retning, så får vi se om økningen er nok. Senja kommune har vært opptatt av at det skal være livsvarig finansiering på personer med så særskilte utfordringer, sier ordfører Tom Rune Eliseussen.

Det står han fortsatt ved.

– Vi ønsker å bosette, men man har noen særskilte behov som gjør at helsevesenet må levere tjenester som kanskje er mer krevende enn det man er vant til å levere. Da må det på plass økonomiske ressurser, sier Eliseussen.

Ordfører i Senja, Tom Rune Eliseussen.

Ordfører i Senja kommune, Tom Rune Eliseussen, mener staten må gi livsvarig finansiering til kommuner som bosetter personer med særskilte utfordringer.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Lenger sør i fylket ligger Harstad. Kommunen skal være en pilotkommune for mennesker med funksjonsnedsettelser og utviklingshemming.

– Klarer man å få til høvelig nøytrale ordninger på dette, så skal man selvfølgelig stille opp og være solidarisk, sier ordfører Kari-Anne Opsal.

Kari-Anne Opsal

Ordfører i Harstad kommune, Kari-Anne Opsal, ser ikke bort fra at de stiller opp om de blir spurt – hvis ordninga blir enda bedre.

Foto: Martin Mortensen / NRK

Hun sier utfordringen er at refusjonen for ressurskrevende brukere har blitt strammet inn hvert år de siste åtte årene.

– Jeg tenker at det er ei statlig utfordring å finne så gode løsninger som gjør at de ressurskrevende personene ikke må sitte i årevis på mottak, men får lov til å begynne å leve livet sitt, sier Opsal.

Håpet er tent hos familiefaren Majeed igjen.

– Jeg håper og ønsker vi får en kommune snart. Vi har ventet lenge, sier han.