Hopp til innhold

Unge er minst forberedt på krise: – Må følge med på nyhetene

Færre unge er forberedt på krise, sammenlignet med de over 70, viser en ny NRK-undersøkelse. Ekspertene skylder på endrede medievaner.

 Jørgen Sebastian Solli Skogan (21) og Emil Johannes Kögeler Vögele (20) i Telegrafbukta i Tromsø. De har begge fått med seg de nye egenberedskapsrådene.

Jørgen Sebastian Solli Skogan (21) og Emil Johannes Kögeler Vögele (20) i Telegrafbukta i Tromsø. De har begge fått med seg de nye egenberedskapsrådene.

Foto: Ingvild Vik / NRK

– Det handler om at man skal ha et visst antall hermetikkbokser og liter vann hjemme, sier Jørgen Sebastian Solli Skogan (21).

– Er det ikke det?

Han og kompisen Emil Johannes Kögeler Vögele (20) har fått med seg egenberedskapsrådene som myndighetene oppdaterte i slutten av mai.

I alle fall sånn omtrent.

– Du skal vel ha nok til å klare deg i ... Er det tre dager?, sier Vögele.

– Det er vel utvidet nå, sier Skogan.

Jørgen Sebastian Solli Skogan (21) har fått med seg de nye egenberedskapsrådene fra myndighetene.

Jørgen Sebastian Solli Skogan (21) har fått med seg de nye egenberedskapsrådene fra myndighetene.

Foto: Ingvild Vik / NRK

Siden 2018 har rådet vært å ha et lager for å klare seg på egen hånd i tre dager. Nå skal vi klare oss i en hel uke.

Det innebærer blant annet å ha 20 liter rent vann per person i husstanden på lager.

Men det er langt flere i den eldre delen av befolkningen som har fått med seg de nye rådene, sammenlignet med de yngre.

I en undersøkelse gjennomført av Norstat for NRK svarer færre enn seks av ti under 30 at de har fått med seg de nye egenberedskapsrådene fra myndighetene.

Samtidig har rundt ni av ti over 70 fått dem med seg.

Undersøkelsen er gjennomført en uke etter at de nye rådene kom. Et representativt utvalg på 1000 stykker er spurt.

Søker i plattformene

– Disse tallene samsvarer ganske godt med det vi vet om unges medievaner, sier medieforsker Vilde Schanke Sundet ved OsloMet.

Hun viser til Kantar Medias rapport om medietrender blant unge, som kom i forrige uke.

– Den viser jo at tendensene vi har sett lenge, er der fortsatt. Bruken av sosiale medier har økt blant unge, og de bruker også i ganske stor grad slike plattformer til å finne informasjon, sier Sundet.

Forsker Vilde Schanke Sundet

Medieforsker Vilde Schanke Sundet ved OsloMet

Foto: UiO

Og det er nettopp på sosiale medier 17 år gamle Abigail Tesfamichael i Tromsø har fått med seg nyheten om de nye rådene.

– De har endret fra tre til syv dager, sier Tesfamichael, og legger til:

– Jeg hørte om det på TikTok, men jeg husker ikke hvilken nyhetskilde det kom fra.

Det er først og fremst der og på Instagram at hun og venninnen Yosan Werede får med seg nyheter.

Les også Nye råd om eigenberedskap: – Kvar skal ein ha det?

Emma Fjell Olsen, Kringsjå studentby, Emma ser inn i et skap på kjøkkenet, hvor det står tallerkner og asjetter. Hun er fotografert i profil, smiler og ser inn i skapet.

For det meste får de informasjonen sin fra norske medier som er på de sosiale plattformene.

Men også andre brukere omtaler av og til nyheter.

– Det er viktig å finne ut om den informasjonen er sann, så da går jeg ofte inn på NRK, TV 2 eller VG for å sjekke, sier Werede.

– Ja, jeg er enig, det er troverdige kilder man kan stole på, sier Tesfamichael.

Abigail Tesfamichael.

Abigail Tesfamichael har fått med seg at myndighetene har oppdatert beredskapsrådene.

Foto: Ingvild Vik / NRK

Når ikke nødvendigvis alle

Sunde på OsloMet påpeker at det er stor forskjell på medievanene til de som er i tenårene, og de som er i midten av 20-årene.

– De fra 14 til 19 bruker TikTok som det viktigste stedet for å finne nyheter. Mens de som er litt eldre, bruker nettavisene.

De siste årene har det blitt vanskeligere for tradisjonelle medier å nå en del av befolkningen – nemlig de unge.

Les også Ny rapport: Stadig flere unngår nyheter

Mobil, illustrasjon.

– Tidligere har redaksjonelle medier hatt den fordelen at man har visst at informasjon som kommer gjennom dem vil nå befolkningen, forteller Sundet.

Sånn er det altså ikke lenger.

Samtidig er mange skeptiske til TikTok, Meta og andre store medieplattformer. Sundet tror likevel norske myndigheter må benytte seg av disse med kampanjer for å nå ut til folk.

– Hvis det er vesentlig informasjon alle i et land må ha, må man bruke plattformene man vet at det går kjappere å nå ut til mange gjennom enn de redaksjonelle mediene.

Hva gjør du om strømmen går, vannet blir forurenset eller du ikke får tak i mat til deg og din familie? Reporter og småbarnsfar Christer Johnsgård sjekker hvordan det egentlig står til med sin egen og naboenes beredskapsplan:

Vil gjøre mer for å nå flere

Det er Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har ansvar for egenberedskapsrådene til befolkningen.

Tore Kamfjord, som er utredningsleder i DSB, mener funnene i undersøkelsen er som forventet. Han er fornøyd med at så mange tross alt har fått med seg rådene etter så kort tid.

Kamfjord i DSB.

Tore Kamfjord i DSB.

Foto: Privat

Fremover vil direktoratet gjøre en innsats for å nå flere deler av befolkningen gjennom andre kanaler, forteller Kamfjord.

– Vår oppgave er å nå ut med disse rådene til størst mulig del av befolkningen, og ikke minst få folk til å følge dem. Da må vi være til stede i de kanalene de ulike målgruppene bruker.

Både Vögele og Skogan i Tromsø har lest nyheten om beredskapsrådene gjennom tradisjonelle nyhetskanaler.

Og Skogan innrømmer at han får med seg nyheter på grunn av en litt sjelden vane, alderen hans tatt i betraktning.

– Jeg ser nyhetene på TV hver dag klokken 19, forteller han.

Emil Johannes Kögeler Vögele (20).

Emil Johannes Kögeler Vögele (20) fikk med seg de nye rådene via tradisjonelle medier.

Foto: Ingvild Vik / NRK

Vögele tror det er vanskelig å få med seg informasjon som dette hvis man ikke leser nyheter.

– Min erfaring er at man ikke får så mye informasjon om sånt i andre kanaler, så man er litt avhengig av å følge med på nyhetene. Og det er det kanskje få på vår alder som gjør, sier han.

Hei!

Har du innspill eller tanker etter å ha lest saken? Eller har du kanskje noe du brenner for, en god historie eller et artig tips? Send meg gjerne en e-post!