Hopp til innhold

Færre besøkende bekymrer krisesenter, tror korona holder volden hjemme

– Selv om vi ikke har de henvendelsene vi skulle hatt, så vet vi at tingene skjer ute i samfunnet, sier miljøterapeut Morten Eriksson.

Tomt lekerom på Norasenteret i Sør-Varanger

Lekerommet på Norasenteret har vært tomt i det siste. Det bekymrer miljøterapeuten Morten Eriksson.

Foto: FRIDA RAVNA RØMO / NRK

Eriksson jobber på Norasenteret i Sør-Varanger, som er et senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark.

De har opplevd en stor nedgang i henvendelser og antall beboere i 2020 sammenlignet med 2019.

Det bekymrer miljøterapeuten, som tror koronaviruset har gjort det enklere å skjule vold.

– Voldsutsatte har mulighet til å skjule seg bak koronaen ved å si at de er syke og har symptomer på smitte. Da kan de skjule blåmerker fra for eksempel arbeidsgivere, skoler og tannleger. Det er vanskeligere å oppdage folk som er utsatt for slike ting, sier han.

Samtidig frykter han en eskalering av personer som lever i vold, ettersom folk nå går mye mer oppå hverandre hjemme.

– Man går oppå hverandre hele dagen og har ikke det friminuttet fra hverandre på skole og jobb som man hadde tidligere. Det er flere ting å irritere seg over. Sannsynligheten for at det er mer vold i hjemmene i dag, den er der, sier Eriksson

Det var Sør-Varanger Avis som omtale saken først.

Miljøterapeut ved Norasenteret i Sør-Varanger, Morten Eriksson

Miljøterapeut Morten Eriksson frykter koronaviruset har gjort det enklere å skjule vold i nære relasjoner.

Foto: FRIDA RAVNA RØMO / NRK

Mer bekymret for de store byene

Nestleder i krisesekretariatet, Gunn Andersen, forteller at det har vært en nedgang i beboertall og antall barn på sentrene i hele Norge.

Hun deler Erikssons bekymring.

– Om man ser på Finnmark, er folk spredt over alt. Det er ikke bare å komme seg inn til krisesentrene om man bor på kysten. I resten av landet, som i Oslo, er det ikke anbefalt å ta hverken T-bane eller taxi, så da er det vanskeligere å komme seg til krisesentrene, sier hun.

Andersen sier hun er spesielt bekymret over personer som er utsatt for vold i områder med mye smitte

– Jeg er ikke mest bekymret over dem som bor i Finnmark, men heller dem som bor i de store byene. Der er det mer smitte enn det vi har her. Da koronaen kom til Alta ble det bom stopp på mye, sier hun.

Gunn Andersen, nestleder krisesentersekretariatet

Nestleder i krisesentersekretariatet, Gunn Andersen, forteller at de har opplevd en stor nedgang i antall henvendelser med barn.

Foto: ERIK ANDREASSEN / NRK

Økning i familievoldssaker hos politiet

Politioverbetjent i Finnmark politidistrikt, Torstein Pettersen, forteller at de hadde den samme bekymringen da koronapandemien kom.

For politiets del, har tallene gått den andre veien.

– Vi har flere henvendelser og registrert flere saker knyttet til vold i nære relasjoner, sier han.

Pettersen tror én av grunnene er at de har fått implementert mer bruk av støttesenteret for kriminalitetsofre i politiet.

– Samtidig jobber vi mer helhetlig forebyggende i forhold til problematikken som har gjort at vi avdekker mer og får flere henvendelser til oss, sier han.

Likevel mener Pettersen krisesentrene er et essensielt tilbud.

– Krisesentrene gjør en veldig god innsats. Det er veldig viktig at tilbudet blir godt kjent ute blant dem som har behov for det, sier overbetjenten.

Tomt fellesrom på Norasenteret i Sør-Varanger

Fellesrommet på Norasenteret i Sør-Varanger har blitt mindre brukt det siste året.

Foto: FRIDA RAVNA RØMO / NRK

Si ifra én gang for mye

Miljøterapeut Eriksson mener nedgangen de har opplevd på Norasenteret må tas alvorlig.

– Det har store konsekvenser for de voksne og unge som blir utsatt for dette. Barn som kommer seg ut av et voldelig liv, det er som å vinne i lotto for dem, sier han.

Barn som lever i vold får ødelagt hele livet sitt, forteller Eriksson, samtidig som de fører det med seg i fremtiden til neste generasjon om de ikke får hjelp.

Derfor ber han nå alle om å være litt ekstra observante i fremtiden.

– Folk må tørre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. Det er ikke sikkert de som står i det hverken klarer eller tørr å si ifra selv. De trenger hjelp fra andre for å komme seg ut av de forholdene de er i, sier miljøterapeuten.

I tillegg vil han minne om at krisesentrene er et lavterskeltilbud, og ber folk om å ta opp telefonen å ringe dit.

– Det er ingen som må henvise noen hit, det er helt frivillig. Vi har leiligheter, lekerom og fellesstuer. Det er tilnærmet som å være hjemme, men under litt mindre forhold. Det er gode fasiliteter for å bli en beboer her så lenge det er nødvendig, sier Eriksson.