Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.
Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.
Eriksson jobber på Norasenteret i Sør-Varanger, som er et senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark.
De har opplevd en stor nedgang i henvendelser og antall beboere i 2020 sammenlignet med 2019.
Det bekymrer miljøterapeuten, som tror koronaviruset har gjort det enklere å skjule vold.
– Voldsutsatte har mulighet til å skjule seg bak koronaen ved å si at de er syke og har symptomer på smitte. Da kan de skjule blåmerker fra for eksempel arbeidsgivere, skoler og tannleger. Det er vanskeligere å oppdage folk som er utsatt for slike ting, sier han.
Samtidig frykter han en eskalering av personer som lever i vold, ettersom folk nå går mye mer oppå hverandre hjemme.
– Man går oppå hverandre hele dagen og har ikke det friminuttet fra hverandre på skole og jobb som man hadde tidligere. Det er flere ting å irritere seg over. Sannsynligheten for at det er mer vold i hjemmene i dag, den er der, sier Eriksson
Det var Sør-Varanger Avis som omtale saken først.
Miljøterapeut Morten Eriksson frykter koronaviruset har gjort det enklere å skjule vold i nære relasjoner.
Foto: FRIDA RAVNA RØMO / NRKMer bekymret for de store byene
Nestleder i krisesekretariatet, Gunn Andersen, forteller at det har vært en nedgang i beboertall og antall barn på sentrene i hele Norge.
Hun deler Erikssons bekymring.
– Om man ser på Finnmark, er folk spredt over alt. Det er ikke bare å komme seg inn til krisesentrene om man bor på kysten. I resten av landet, som i Oslo, er det ikke anbefalt å ta hverken T-bane eller taxi, så da er det vanskeligere å komme seg til krisesentrene, sier hun.
Andersen sier hun er spesielt bekymret over personer som er utsatt for vold i områder med mye smitte
– Jeg er ikke mest bekymret over dem som bor i Finnmark, men heller dem som bor i de store byene. Der er det mer smitte enn det vi har her. Da koronaen kom til Alta ble det bom stopp på mye, sier hun.
Nestleder i krisesentersekretariatet, Gunn Andersen, forteller at de har opplevd en stor nedgang i antall henvendelser med barn.
Foto: ERIK ANDREASSEN / NRKØkning i familievoldssaker hos politiet
Politioverbetjent i Finnmark politidistrikt, Torstein Pettersen, forteller at de hadde den samme bekymringen da koronapandemien kom.
For politiets del, har tallene gått den andre veien.
– Vi har flere henvendelser og registrert flere saker knyttet til vold i nære relasjoner, sier han.
Pettersen tror én av grunnene er at de har fått implementert mer bruk av støttesenteret for kriminalitetsofre i politiet.
– Samtidig jobber vi mer helhetlig forebyggende i forhold til problematikken som har gjort at vi avdekker mer og får flere henvendelser til oss, sier han.
Likevel mener Pettersen krisesentrene er et essensielt tilbud.
– Krisesentrene gjør en veldig god innsats. Det er veldig viktig at tilbudet blir godt kjent ute blant dem som har behov for det, sier overbetjenten.
Fellesrommet på Norasenteret i Sør-Varanger har blitt mindre brukt det siste året.
Foto: FRIDA RAVNA RØMO / NRKSi ifra én gang for mye
Miljøterapeut Eriksson mener nedgangen de har opplevd på Norasenteret må tas alvorlig.
– Det har store konsekvenser for de voksne og unge som blir utsatt for dette. Barn som kommer seg ut av et voldelig liv, det er som å vinne i lotto for dem, sier han.
Barn som lever i vold får ødelagt hele livet sitt, forteller Eriksson, samtidig som de fører det med seg i fremtiden til neste generasjon om de ikke får hjelp.
Derfor ber han nå alle om å være litt ekstra observante i fremtiden.
– Folk må tørre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. Det er ikke sikkert de som står i det hverken klarer eller tørr å si ifra selv. De trenger hjelp fra andre for å komme seg ut av de forholdene de er i, sier miljøterapeuten.
I tillegg vil han minne om at krisesentrene er et lavterskeltilbud, og ber folk om å ta opp telefonen å ringe dit.
– Det er ingen som må henvise noen hit, det er helt frivillig. Vi har leiligheter, lekerom og fellesstuer. Det er tilnærmet som å være hjemme, men under litt mindre forhold. Det er gode fasiliteter for å bli en beboer her så lenge det er nødvendig, sier Eriksson.