Færre besøkende bekymrer krisesenter, tror korona holder volden hjemme

Eriksson jobber på Norasenteret i Sør-Varanger, som er et senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark.

De har opplevd en stor nedgang i henvendelser og antall beboere i 2020 sammenlignet med 2019.

Det bekymrer miljøterapeuten, som tror koronaviruset har gjort det enklere å skjule vold.

– Voldsutsatte har mulighet til å skjule seg bak koronaen ved å si at de er syke og har symptomer på smitte. Da kan de skjule blåmerker fra for eksempel arbeidsgivere, skoler og tannleger. Det er vanskeligere å oppdage folk som er utsatt for slike ting, sier han.

Samtidig frykter han en eskalering av personer som lever i vold, ettersom folk nå går mye mer oppå hverandre hjemme.

– Man går oppå hverandre hele dagen og har ikke det friminuttet fra hverandre på skole og jobb som man hadde tidligere. Det er flere ting å irritere seg over. Sannsynligheten for at det er mer vold i hjemmene i dag, den er der, sier Eriksson

Det var Sør-Varanger Avis som omtale saken først.

Mer bekymret for de store byene

Nestleder i krisesekretariatet, Gunn Andersen, forteller at det har vært en nedgang i beboertall og antall barn på sentrene i hele Norge.

Hun deler Erikssons bekymring.

– Om man ser på Finnmark, er folk spredt over alt. Det er ikke bare å komme seg inn til krisesentrene om man bor på kysten. I resten av landet, som i Oslo, er det ikke anbefalt å ta hverken T-bane eller taxi, så da er det vanskeligere å komme seg til krisesentrene, sier hun.

Andersen sier hun er spesielt bekymret over personer som er utsatt for vold i områder med mye smitte

– Jeg er ikke mest bekymret over dem som bor i Finnmark, men heller dem som bor i de store byene. Der er det mer smitte enn det vi har her. Da koronaen kom til Alta ble det bom stopp på mye, sier hun.

Økning i familievoldssaker hos politiet

Politioverbetjent i Finnmark politidistrikt, Torstein Pettersen, forteller at de hadde den samme bekymringen da koronapandemien kom.

For politiets del, har tallene gått den andre veien.

– Vi har flere henvendelser og registrert flere saker knyttet til vold i nære relasjoner, sier han.

Pettersen tror én av grunnene er at de har fått implementert mer bruk av støttesenteret for kriminalitetsofre i politiet.

– Samtidig jobber vi mer helhetlig forebyggende i forhold til problematikken som har gjort at vi avdekker mer og får flere henvendelser til oss, sier han.

Likevel mener Pettersen krisesentrene er et essensielt tilbud.

– Krisesentrene gjør en veldig god innsats. Det er veldig viktig at tilbudet blir godt kjent ute blant dem som har behov for det, sier overbetjenten.

Si ifra én gang for mye

Miljøterapeut Eriksson mener nedgangen de har opplevd på Norasenteret må tas alvorlig.

– Det har store konsekvenser for de voksne og unge som blir utsatt for dette. Barn som kommer seg ut av et voldelig liv, det er som å vinne i lotto for dem, sier han.

Barn som lever i vold får ødelagt hele livet sitt, forteller Eriksson, samtidig som de fører det med seg i fremtiden til neste generasjon om de ikke får hjelp.

Derfor ber han nå alle om å være litt ekstra observante i fremtiden.

– Folk må tørre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. Det er ikke sikkert de som står i det hverken klarer eller tørr å si ifra selv. De trenger hjelp fra andre for å komme seg ut av de forholdene de er i, sier miljøterapeuten.

I tillegg vil han minne om at krisesentrene er et lavterskeltilbud, og ber folk om å ta opp telefonen å ringe dit.

– Det er ingen som må henvise noen hit, det er helt frivillig. Vi har leiligheter, lekerom og fellesstuer. Det er tilnærmet som å være hjemme, men under litt mindre forhold. Det er gode fasiliteter for å bli en beboer her så lenge det er nødvendig, sier Eriksson.