– Jeg har jobbet med dette temaet i 16 år, og jeg opplevde at det var veldig vanskelig og få offentligheten i tale og å få til en diskusjon. Det samme har vist seg de siste årene når jeg har gitt ut to bøker om temaet, da blir det stille og politiske parti sier ingenting, sier journalist og forfatter Bård Wormdal.
NRK-journalist og forfatter Bård Wormdal sine bøker om norsk etterretning og overvåkning er bakgrunnen for at flere aktører har gått sammen for å arrangere en egen etterretningskonferanse.
Foto: Knut-Sverre HornI to dager skal norske og russiske forskere, journalister og andre interesserte delta på konferansen i Vadsø som er basert på Wormdals bøker om militær etterretning og overvåkning.
Målet er å skape mer åpenhet rundt den norske Etterretningstjenesten og hvilke oppdrag de har rundt om i lokalsamfunnene i Nord-Norge.
Overvåket finnmarkinger
Overvåkning av både bedrifter og folk er noe som har vært godt kjent i Nord-Norge i lang tid.
Forbindelsene mellom Finnmark og Russland var tette etter frigjøringen av fylket i 1944, og flere i Sør-Varanger og Finnmark har vært klare over at myndighetene fulgte med på dem gjennom den kalde krigen og fram til nylig tid.
Overvåkning i Finnmark er ikke noe nytt, men er noe folk har kjent til. – Den første registreringen i mappen min er fra 1965. Da var jeg 13 år gammel, fortalte Oddvar Mortensen fra Kirkenes tidligere til NRK.
Foto: Ida Karine Gullvik / NRKOddvar Mortensen fra Kirkenes vokste opp i en familie som ble nøye overvåket av norske myndigheter gjennom mange år.
– Jeg hadde en mappe, søsteren min hadde en mappe, broren min hadde en mappe.
– Den første registreringen til søsteren min er fra da hun var 10 år gammel. Da hadde hun tatt telefonen en gang foreldrene mine var ute. Og det var nok.
I dag starter etterretningskonferansen i Vadsø om militær etterretning som en demokratisk blindsone.
Foto: Amund Trellevik/NRK– Vanskelig å få offentligheten i tale
I nyere tid har overvåkningen fra norsk side også involvert andre land.
Siden 1999 har den amerikanske radaren, Globus II, stått plassert i Vardø. I mars i år ble det kjent at USA skal bygge en ny militær etterretningsradar i samme by.
Etterretningstjenesten har også andre overvåkningsstasjoner i lokalsamfunnene i Nord-Norge. Hvilke oppgaver, og hvilke land disse utføres for, vil nå initiativtakerne til konferansen ha en offentlig debatt om.
– Jeg ønsker at disse temaene blir en naturlig del av det vi snakker om i dette samfunnet, sier Wormdal.
Det nye fartøyet «Marjata IV» er det første skipet som offisielt driver spionasje. Forsvaret har ikke ønsket å si noe om dette skipet.
Foto: Tore Stensvold/Teknisk UkebladVil ha mer åpenhet
Forsvaret og Etterretningstjenesten har sagt at de ikke ønsker å delta og både E-sjef Morten Haga Lunde og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har reagert på temaet konferansen skal behandle.
Universitetet som står bak etterretningskonferansen, i samarbeid med andre aktører mener derimot det er viktig å løfte fram denne debatten.
– Vi synes at en opplyst offentlighet om så kritiske spørsmål for landet vårt, er særdeles viktig. Dette er også en prioritering vi har på Universitetet i Tromsø – å bidra til styrket og sunn demokratisk offentlighet i Norge, sier Tone Bleie ved UiT Norges arktiske universitet.
