Et sted går grensen

For første gang siden 1947 er norske og russiske myndigheter nå i gang med å justere riksgrensen, som strekker seg 196 kilometer fra Grense Jakobselv i nord til Nyrud helt øverst i Pasvik.

Store deler av grensa går i elver og vassdrag, og med årenes løp flytter elva seg.

Og selv om grenseavtalen, dokumentet som regulerer den norsk-russiske grensen, sier at grensa skal gjennomgås hvert 25 år, er den først nå i 2015 at det blir gjort en full gjennomgang av den 68 år gamle avtalen.

Naboer siden 1826

– Vi kaller det ikke å flytte grensen, men å justere den slik at kart og terreng hører sammen, sier grenseinspektør Ulf Mathisen i det vi nærmer oss Novatun øverst i Pasvikdalen. NRK er med ombord i en svar ribb som glir opp den nesten vindstille Pasvikelva.

Siden 1826 har Norge hatt Russland som nabo. Men etter det russiske nederlaget i 1. verdenskrig ble et område øst for Kirkenes, Petsamo, i 1920 overført til Finland.

Da sovjetiske styrker frigjorde Øst-Finnmark høsten 1944, og kastet ut de tyske okkupantene, tok Sovjetunionen samtidig tilbake Petsamo, og en rekke andre deler av Finland.

Siden har kald krig og sovjetisk oppløsning preget Norges forhold til den russiek bjørnen.

Nå er det på tide å tegne grensa på nytt.

Må innom Russland

– Etter oppmålingen i 1947 fulgte seilingsleden, altså riksgrensen, kanten av denne sivbanken. Den er delvis flytende og flytter seg ikke mye, men over år utgjør det ganske mye. Og nå er det faktisk ikke lenger mulig å kjøre på andre siden mot Norge, sier Mathisen mens han peker og forklarer.

Vi passerer stolper som viser vei gjennom et av flere områder som er definert som trange farvann. Her har vi lov å krysse inn på russisk side for å komme oss opp.

Hvis ikke hadde vi måttet gå.

For selv om Pasvikelva regnes som Norges nest største vassdrag etter Glomma, er det flere steder det kun er mulig å kjøre på en side av grensen.

I det som kalles trange farvann, har man har lov å kjøre gjennom russisk farvann, men det er ulovlig å stoppe her, og heller ikke lov å fiske, sier Mathisen.

Store forandringer for folket langs elvene

Men slik har det ikke alltid vært. Da det russiske imperiet raknet i 1917 og Sovjetunionen oppstod, greide den ferske finske staten å skaffe seg kontroll over området som ble kalt Petsamo gjennom krigsoppgjøret i 1920.

Den gang bodde det folk også på den østlige siden av elva, og venner og familier bodde på begge sider og kunne ro eller svømme på besøk til naboene på den andre siden.

Fortsatt kan man se rester av hus og hytter i området. I dag markerer østsiden starten på en tre mil lang grensesone hvor man ikke kan bevege seg uten særskilt tillatelse fra Den føderale sikkerhetstjenesten, FSB.

Slik har det vært siden området ble overtatt av Sovjetunionen etter Den andre verdenskrigen.

– Det var som dag og natt for dem som bodde i dalen, sier Mathisen om hvordan det opplevdes for dem som bodde i området.

Det er store norsk-finske slekter i Pasvik, og for de som vokste opp på den tiden ble vennskap og familiebånd brutt.

Nå skal den norsk-russiske grensekommisjonen finne ut hvor den ubebodde russiske grensesonen faktisk begynner. Og grenseinspektøren som selv bor i Pasvikdalen er en av de norske representantene som deltar i arbeidet.

– Vi bistår russerne med å frakte utstyr og folk, og vise hvor i elva man kan ferdes med båt, sier Mathisen.

Tilbake til dypet

For det er russerne som tar seg av oppmålingen, og kartleggingen av selve grense-elvene i sommer. Aerogeodezia, som tilsvarer det norske kartverket, putrer fram og tilbake over elva i en liten gummibåt. Med seg har de sonar og annet utstyr som lager nøyaktige profiler av bunnen i elva.

– Det er en avtale mellom Norge og Russland om å justere grenselinjen. Derfor må vi måle dybden på elven slik at grensen kan flyttes dit det er dypest, sier Denis Fedorov som er sjefingeniør.

NRK møter den russiske landmåleren på norsk side av Pasvikelva over kaffe og kaker som de norske representantene byr sin russiske motpart.

Fedorov mener det blir bra for begge parter å justert grensen.

– Det vil gjøre jobben enklere både for den norske og den russiske grensevakten, når grensen går der den etter avtalen er ment å gå, sier Fedorov.

I dag er det i all hovedsak nordmenn som bruker elva, i og med at russerne ikke tillater vanlig sivil ferdsel i området.

'Derfor er det først og fremst fra norsk side man opplever ulovlig grensepasseringer, og de norske grensevaktene er mye mer til stede på elva enn russerne.

– Norge skal ikke bli mindre

Men i sommer er russerne godt til stede. Og for hver gang den russiske gummibåten kommer over elva, har de flyttet seg 60 meter lengre ned.

Det er så bredt utstyret de bruker kan måle for hver gang. Slik skal de fortsette til hele elva er kartlagt.

– Sammen med flyfotobilder som tas av Norge, skal dette danne grunnlaget for forhandlinger om hvor den nye grensa skal gå, Ulf Mathisen.

Når kartleggingen her er over gjenstår Grense Jakobselv, som er den andre grenseelven mot Russland. Sammen utgjør de to elvene to tredjedeler av grensen mot Russland, og den siste tredjedelen står fast slik den alltid har gjort.

Når arbeidet er ferdig er meningen at grensen skal gå midt i elva slik den gjorde for 68 år siden, og etter planen skal de russiske landmålerne være ferdig med sitt arbeid til høsten.

Men først skal utenriksdepartementene forhandle om den nye grenselinje. Målet er at ingen av landene skal bli mindre.

– Når man eventuelt skal justere, er det at man justerer seg ut i null slik at verken Norge eller Russland blir mindre. Man får like mye som man gir, forklarer Mathisen.

Skulle vært gjort for lenge siden

Det er i høy hastighet vi forflytter oss opp og ned elva. Vi er med den norske grensevakten i den svarte ribben Varg. Og det er nettopp grensevakten som bruker området mest.

De vokter Schengens yttergrense på vegne av politimesteren i Østfinnmark, vokter den norske riksgrensen på vegne av Forsvaret og bistår Grensekommisæriatet med å følge med på grenseavtalen av 1947.

Det er den som regulerer forholdet mellom Norge og Russland her, og som sier at grensen skal justeres ved jevne mellomrom.

– Egentlig skal en slik grense-oppgang gjøres hvert 25. år, men det har ikke vært gjort. Derfor skal alle posisjoner måles inn på nytt, det skal produseres nye grensekart og grensemerkingsdokumenter. Det er for å være sikker på at grensen går ute i elva slik den skal, sier Mathisen i det vi nærmer oss demningen ved Skogfoss.

Utgangspunktet for turen. Totalt er det sju demninger langs elva som strekker seg fra Inaresjøen i Finland, og nedover til elveutløpet i Bøkfjorden ved Kirkenes.