Er dette framtidas laksemerd? Mange vil tenke nytt

De kaller den FjordMAX, merda som Salaks AS i samarbeid med NSK Ship Design i Harstad har utviklet.

De mener oppdrettsplattformen kan revolusjonere norsk oppdrett.

Salaks AS søker nå om ni utviklingstillatelser for realisering av prosjektet, opplyser de to firmaene i ei pressemelding.

Vil utnytte fjordene bedre

– Vi har prøvd å tenke innover i våre nære kystområder, og hvordan vi best mulig kan utnytte de områdene som har gitt norsk oppdrettsnæring konkurransefortrinn, sier Odd Bekkeli, daglig leder av Salaks AS

I pressemeldinga omtales FjordMAX som en semilukket, fullintegrert og rømningssikker oppdrettsplattform der alle operasjoner skjer innafor én plattform. Med den nye teknologien mener Salaks AS de skal kunne mangedoble produksjonen og redusere organisk utslipp med 90 % på nye og eksisterende lokaliteter.

Bruker 540 millioner kroner

– Med denne teknologien kan vi øke produksjon innenfor redusert areal av hva oppdrettsnæringa beslaglegger i dag. Samtidig som både tidligere brukte og nye kystnære områder gjøres tilgjengelig. Vi synes det er et spennende prosjekt og ser fram til den videre prosessen, sier prosjektleder Karl Erik Bekkeli i Salaks AS..

Plattformens vil få en kapasitet er på 7020 tonn laks. Investeringskostnadene for prosjektet er anslått til 544 millioner kroner.

Skal bli rømningssikre

– Vårt oppdrag var å bidra til utvikling av et konsept som gir effektiv arealbruk, er rømningssikkert og gir grunnlag for størst mulig produksjon innenfor et begrenset geografisk område uten uakseptabel miljøpåvirkning, sier Thomas Myhre, salgssjef i NSK Ship Design.

Salaks AS har i dag seks matfiskkonsesjoner. De driftes på til sammen sju lokaliteter i Salangen, Lavangen, Harstad og Dyrøy. Salaks har eget slakteri, og holder for tiden på å ferdigstille sitt nye smoltanlegg. Selskapet har om lag 85 ansatte, og en samlet produksjon som utgjør nær 9000 tonn per år. Omsetninga i 2016 var 480 millioner kroner.

Gunstig med utviklingskonsesjoner

– Det er mange som søker om slike utviklingskonsesjoner, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i SjømatNorge. Han nevner SalMar og Nordlaks med havbaserte og halvt nedsenkbare merder. Ystmark omtaler ordninga med utviklingskonsesjoner som svært gunstig ettersom oppdretterne da kan ha dem i ti år uten å betale vederlag.

Et fokus i utviklinga av nye merd-typer er luseplagen.

Ifølge Ystmark har flere søkere fått avslag på utviklingstillatelser fordi systemet ikke var innovativt nok.

Det er Fiskeridirektoratet som gir utviklingstillatelser.