Hopp til innhold

Norges tredje største CO₂-utslipp skal bli historie

Equinor har bestemt seg for å rive gasskraftverket på Melkøya og drive fabrikken med elektrisitet fra nettet. Kritikerne står i kø: Andre strømkunder og reindrifta må ta støyten, mener de.

Melkøya

MILJØVERSTING: Anlegget på Melkøya i Hammerfest har vært drevet av sitt eget gasskraftverk siden starten i 2007. Fra år 2028 kommer strømmen fra nettet, om ingen stopper Equinor.

Foto: Allan Klo

Avgjørelsen som ble kjent i dag, kom ikke uventet. Det er litt over ett år siden Statnett ga beskjed om at de ville forlenge den avgjørende kraftlinja fra Skaidi til Hammerfest.

Da sa Equinor at de fortsatte planleggingen av en helelektrisk fabrikk for flytende naturgass (LNG).

I fjor regnet de med at prislappen ville bli 4 milliarder kroner. Det har ballet på seg: Nå er de forberedt på å investere 13,2 milliarder.

Målet er å bli helt elektrisk fra 2028.

Illustrasjon av Melkøya med planlagt utbygging

Omtrent slik blir det seende ut på Melkøya når anlegget skal få strøm fra kraftnettet. Nye anlegg er markert i grønt.

Illustrasjon: Equinor

Strøm fra kraftnettet var ikke noen mulig løsning da fabrikken på Melkøya ble bygget. De måtte ha sitt eget gasskraftverk, og det ble et av de største punktutslippene av CO₂ i Norge: Omkring 850.000 tonn i året – noe som tilsvarer utslippene fra over 400.000 fossilbiler.

Forlenger levetiden

Oppgraderingen som de nå har søk om, betyr at Equinor kan forlenge levetiden på LNG-fabrikken.

– Elektrifisering vil gjøre at vi leverer denne gassen med nær null klimagassutslipp fra produksjonen. Prosjektet sikrer langsiktig drift og eksport fra Melkøya mot 2050, sier konserndirektør Geir Tungesvik i en pressemelding.

Selskapet regner med at norske bedrifter vil stå for 70 prosent av arbeidene.

Utbyggingen sikrer at kraftlinja på 420 kilovolt kan forlenges fram til Hammerfest. Equinor mener det legger til rette for at også annen industri kan etablere seg i byen.

Geir Tungesvik

Konserndirektør Geir Tungesvik gleder seg over stort CO2-kutt.

Foto: Equinor

Frykter Melkøya-sug

I Øst-Finnmark er stemningen en annen. Der frykter flere aktører at Melkøya vil sluke så mye strøm at det blir for lite igjen til andre industrietableringer.

Det er planer om en kraftlinje på 420 kilovolt tvers gjennom Finnmark. Men det er ikke sikkert det hjelper stort, mener Terje Skansen, administrerende direktør i Varanger Kraft.

– Planene om elektrifisering av Melkøya vil ha noen kritiske konsekvenser for framtidig industriutbygging i Øst-Finnmark. Det vil stjele så mye kapasitet i nettet at det ikke vil være nok igjen, sa Skansen til High North News tidligere i år.

I Berlevåg er det planlagt en ammoniakkfabrikk som skal drives av det lokale vindkraftverket på Raggovidda. Fabrikken trenger likevel et bedre kraftnett for å sikre balansekraft og nok spenning, sier næringsutvikler Kjell Richardsen.

Han frykter at Melkøya vil stå i veien for satsingen.

Vil ha karbonfangst

Både Richardsen og Bellonas Frederic Hauge mener oljebransjen heller burde satse på fangst og lagring av karbon (CCS).

– Det er langt bedre å ta i bruk CCS for å rense Melkøya enn å elektrifisere. Noen burde også lese Fosen-dommen før de tror de skal klare å dra en 420 kV ledning over Skaidi reinbeitedistrikt, sa Hauge på en konferanse i november, ifølge Energiwatch.

Fosen-dommen sier at vindkraftverket har fått en ulovlig konsesjon fra staten, og at utbyggingen krenker rettighetene til reindriftsnæringen.

Reindriftsutøvere i området har krevd at utbyggingen av kraftlinja fra Skaidi mot Hammerfest legges på is.

Utbyggingen av kabelen er fortsatt under behandling. NVE mener nye opplysninger viser at den er mer skadelig for reindrifta enn tidligere antatt.

«Det er et økende press på arealene som reindriftsnæringen bruker. NVE konkluderer med at ledningen vil gi betydelige virkninger for reindriften i anleggsfasen. I driftsfasen kan den også føre til potensielle virkninger, spesielt ved enkelte nøkkelpunkter langs traseen. Anleggene kan også gi ulemper for fritidsboliger, friluftsliv, bebyggelse og naturmangfold», skriver etaten.

Høy strømpris?

Flere politikere har også uttrykt frykt for at strømprisene i Nord-Norge vil gå til himmels når Melkøya skal ha sitt.

Stortingsrepresentant Geir Jørgensen (Rødt) tok opp elektrifiseringen i Stortingets spørretime i vår.

– Innbyggerne i Finnmark har god grunn til å lure på hva myndighetene tenker dette vil ha å si for kraftutbygging, nedbygging av natur, strømpriser og tilgang på strøm til næringsliv og husholdninger, sa Jørgensen.

Energiministeren kunne ikke si noe presist om hvordan det ville gå med strømprisene, men vedgikk at Melkøya i seg selv ville dra dem opp.

– En samtidig realisering av ny kraftproduksjon i nordlige deler av Norden trekker i motsatt retning. Det er vanskelig å si hvilken innvirkning en drift med kraft fra nettet av Hammerfest LNG og av Wisting vil ha på kraftprisen, sa Marte Mjøs Pedersen den gang.

Wisting-utbyggingen er senere lagt på is.

* I den første versjonen av saken skrev vi at Melkøya var Norges største punktutslipp av CO₂. Det er Nord-Norges største og fastlandets tredje største.