Hopp til innhold

Sverre (20) aner ikke hva han trenger ved en krise

En ny NRK-undersøkelse viser at bare en av sju har beredskapslageret myndighetene anbefaler. Sverre (20) har nesten ingenting på listen.

Sverre Leander Sundset

Sverre Leander Sundset bor på 17 kvadratmeter, og aner ikke hvor han kunne fått plass til et egenberedskapslager.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Sverre Leander Sundset hadde ikke hørt om at det finnes råd for egenberedskap før for et par uker siden.

Da dukket en «get ready with me»-video opp i TikTok-feeden til 20-åringen. Den viste en mor som pakket beredskapslageret for seg og familien sin.

Ris, pasta, hermetikk.

– Hun sa at man skulle ha ting til å klare seg i sju dager i tilfelle det skulle bli krig, sier 20-åringen.

– Det var nytt for meg.

På 17 kvadratmeter har han akkurat plass til det han trenger fra dag til dag.

– Jeg har fire kjøkkenhyller og et lite kjøleskap med frysehylle øverst. Der er det plass til en frossenpizza, og kanskje litt brød, sier Sundset.

Sverre Leander Sundset
Sverre Leander Sundset
Sverre Leander Sundset
Sverre Leander Sundset

Befolkningen del av totalforsvaret

Det er kommunene som har det overordnede ansvaret for å ivareta sikkerheten til egne innbyggere og andre som befinner seg i kommunen ved en krise.

Men ved større hendelser må kommunen prioritere de som har størst behov for hjelp. Derfor må flest mulig være forberedt på å klare seg selv i en periode.

Siden 2018 har rådet vært å ha et lager for å klare seg på egen hånd i tre dager.

I mai i år kom nye råd. Nå skal vi klare oss i en hel uke.

Det innebærer blant annet å ha 20 liter rent vann per person i husstanden på lager.

Beredskapssystemet i Norge består av en rekke ulike aktører, forklarer Tore Kamfjord, som er utredningsleder i Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Det er viktig at befolkningen også forstår at de har en rolle i det store totalforsvaret av Norge, sier Kamfjord.

Kamfjord i DSB.

Tore Kamfjord er utredningsleder i Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Han syns det er gledelig at så mange har fått med seg de nye egenberedskapsrådene allerede.

Foto: Privat

– Forberedt på det verste

En drøy times kjøring og en liten fergetur unna hybelen til Sundset ligger Kjelkebakken gård.

Her på Lyngseidet har Frank Valø drevet gårdsbruk i 40 år.

– Her kan dere se inn. Det er mye rart her, sier Valø, og viser frem en liten del av matlageret sitt.

Som leder for Troms bonde- og småbrukarlag og matprodusent er han mer opptatt av beredskap enn de fleste.

Frank Valø, leder Troms bondelag

Frank Valø, leder i Troms Bonde- og Småbrukarlag er mer opptatt av beredskap enn de fleste.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

For han handler det først og fremst om mat. Og det har han mer enn nok av.

I enorme frysebokser har familien kjøtt, fisk og bær til å klare seg i minst ett år.

– Du finner sikkert bær fra 2010 her hvis du begynner å lete, sier han.

Og skulle de likevel trenge mer mat har de dyr på gressbeite og fisk i sjøen nedenfor huset.

Frank Valø, leder Troms bondelag

Valø har rundt 200 sauer traskende rundt på tomten i Lyngen.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

De er ikke avhengig av strøm for å berges, de har vedfyrt ovn og gasskomfyr.

Og så har de diesel. 3000 liter. Det skal holde driftsapparatene på gården i gang ved en krise.

– Vi er forberedt på det verste. Så fremt alle i husstanden holder seg friske, kan det bare komme det som komme vil, sier Valø.

Stor forskjell på yngst og eldst

I en undersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av NRK svarer nær tre av fire at de har fått med seg de nye beredskapsrådene.

15 prosent oppgir at de har fulgt dem. Det er litt mer enn en av sju.

Undersøkelsen er gjennomført en uke etter at de nye rådene ble lansert, i et representativt utvalg på 1000 personer.

Det er langt flere blant de eldste som har fått med seg rådene, sammenlignet med de yngste.

Kamfjord i DSB er glad for at så mange allerede har fått med seg endringene.

Han er mindre overrasket over at informasjonen har nådd de eldste delene av befolkningen i størst grad.

– Vi har ikke de eksakte svarene på hvorfor de eldre er mer opptatt av dette enn de som er litt yngre, men det har nok både med livserfaring, livssituasjon, interesser og risikoforståelse å gjøre, sier han.

Har du et beredskapslager?

– Tilbake til den kalde krigs forberedelser

– Vi lever i et samfunn som har vært velsignet med dyp fred i tre tiår, sier Tom Røseth, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole.

Han tror det gjør det vanskeligere for folk å omstille seg til en potensiell krise- eller krigssituasjon.

– Men det er viktig at vi er forberedt, og at vi har beredskap for å håndtere krise eller krig, slik at vi kan klare oss uten strøm eller i isolasjon i en kortere periode.

Tom Røseth

Russland er den største trusselen mot Norge nå, sier Tom Røseth, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole.

Foto: Ingvild Vik / NRK

Røseth understreker at det ikke er et sannsynlig scenario at Russland skal gå til krig mot Nato, men:

– Vi er litt tilbake til den kalde krigens forberedelser. Motstanderen er ikke så formidabel som det Sovjetunionen var, men den har altså maktmidler og ødeleggelsesvåpen som er formidable, og det må vi ta på stort alvor.

Hva gjør du om strømmen går, vannet blir forurenset eller du ikke får tak i mat til deg og din familie? Reporter og småbarnsfar Christer Johnsgård sjekker hvordan det egentlig står til med sin egen og naboenes beredskapsplan:

– Generasjon av ferdigvarer

Valø vet hva han snakker om når det gjelder samfunn i krise.

I tre runder har han tjenestegjort som soldat i Afghanistan og i Mali. Der så han hva som skjer når samfunn kollapser.

– De var fullstendig avhengig av import av mat. Men hva skjer da den dagen grensen stenger?

Frank Valø, leder Troms bondelag

Valø mener folk i dag er for avhengig av å handle på butikken fra dag til dag.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Bonden er derfor klar i sin tale: Norge må være mest mulig selvforsynt med mat. Vi kan ikke være avhengig av import for å overleve.

Han har lært de tre sønnene sine å slakte dyr og sløye fisk. Det er ferdigheter Valø tror de fleste unge mangler.

– Vi ser en generasjon av ferdigvarer, sier han.

Valø mener særlig at beredskapen i byene er altfor dårlig. Mange boliger er så små at det verken er plass til fryseboks eller alternativ varmekilde.

– Vi har laget oss et samfunn hvor vi skal shoppe daglig. Det er ikke beredskap.

Les også Nye råd om eigenberedskap: – Kvar skal ein ha det?

Emma Fjell Olsen, Kringsjå studentby, Emma ser inn i et skap på kjøkkenet, hvor det står tallerkner og asjetter. Hun er fotografert i profil, smiler og ser inn i skapet.

Mangler tid, penger og plass

Hybelboer Sundset handler ikke hver dag, men han er på butikken to-tre ganger i uka.

Målet er egentlig å ukeshandle hver mandag.

Men her er det ikke plass til ting man bare har for å være på den sikre siden.

– Vet du hva du egentlig bør ha her hjemme?

– Ja, det er tørrmat og hermetikk og sånt. Ting som varer, som man kan ha liggende.

Sverre Leander Sundset

Sundset ante ikke hva myndighetene råder oss til å ha hjemme i tilfelle krise.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

NRK leser opp hele listen for ham; han blir overrasket over hvor mye annet enn mat myndighetene mener vi skal ha.

– Jeg har ikke peiling på hvor jeg kunne lagret 20 liter vann her inne.

20-åringen har aldri før tenkt på at det kan oppstå en situasjon hvor han ikke kan bruke vannet som renner i kranen på kjøkkenet.

Han tror få på hans egen alder vet om rådene om egenberedskap.

– Vi har nok andre prioriteringer enn de som er eldre enn oss. Jeg tror vi verken har tid, økonomi eller plass til å legge en innsats i dette.

Les også Uenighet om hvem som skal ha ansvar for beredskapslager: – Kreves mye av den enkelte

Styreleder i borettslag på Gjøvik viser fram private boder i leilighetskomplekset. Her mener han der er plass til å ha beredskapslager.

Oppfordrer til samarbeid

Kamfjord i DSB har forståelse for at det er vanskelig å finne plass til egenberedskap i en liten leilighet.

Han har råd til folk som bor trangt: Ikke legg ambisjonsnivået for høyt. Beredskapen kan gjøres enkelt.

– For eksempel kan man fylle vann på tomme brusflasker. Det koster ikke mer enn panten og det er relativt enkelt å finne lagringsplass til.

Beredskapslager.

Blant tingene vi bør ha hjemme ved en krise: Tørrmat, hermetikk og jodtabletter.

Foto: Ingvild Vik / NRK

Kamfjord anbefaler å samarbeide med folk rundt deg.

– Det er ingen som kan alt, men gjennom samarbeid kan man stå bedre rusta for kriser.

Og nettopp det er Sundsets plan. Hvis krisen oppstår, skal han søke hjelp hos foreldrene.

De bor på Håkøya, i sundet mellom Tromsøya og Kvaløya. Han kan nærmest se over dit fra oppkjørselen utenfor hybelen sin.

Sverre Leander Sundset

Selv om Sundset ikke har beredskapslager hjemme, har han en plan i tilfelle krise.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

– Vet du om foreldrene dine har disse tingene på lista?

– Ikke hjemme, men på hytta har vi det. Det er en times kjøring hjemmefra, så vi ville nok dratt rett dit.

– Ikke vant med krig

For Sundset er det vanskelig å forestille seg hvilken krise som skal kunne ramme oss.

– Det eneste jeg kan tenke meg er en viruskrise, som koronapandemien var. Da ble jo mye stengt ned, sier han.

Selv om nyhetssendingene tapetseres med bilder av krig i Ukraina og på Gaza, føles det fjernt for Sundset.

Han er født i 2004, lenge etter både varme og kalde kriger i Europa.

– Folk på min alder er ikke så vant med krig. Det var noe som skjedde i gamle dager.

Hei!

Har du innspill eller tanker etter å ha lest saken? Eller har du kanskje noe du brenner for, en god historie eller et artig tips? Send meg gjerne en e-post!

Flere nyheter fra Troms og Finnmark

Bertine Johnsen og Magnus Akselsen Rose på en strand i Finnmark.

Det koker i Nord-Norge: Delte badestrand med rein

Håkon Haldorsen sitter på panseret på Opelen sin rett utenfor Opel fabrikken i Frankfurt, Tyskland.

Håkons eventyr: Fra Alta til Marokko i en veteranbil

Brannhelikopter slipper vann over terreng i Brumunddal.

Setter to helikoptre i beredskap i Nord-Norge