Elevrådsleder: – Hvis det skal bo folk i hele Finnmark, kan de ikke ta bort skoletilbudet vårt

– De sier det er viktig at det bor folk i Finnmark, men samtidig skremmer de jo folk unna med å true med å legge ned skoletilbud igjen og igjen, sier Guro Martinsen.

Elevrådslederen ved Nordkapp videregående skole er opprørt.

Før jul vedtok fylkespolitikerne store kutt i det videregående skoletilbudet i Finnmark fordi Troms og Finnmark fylkeskommune er i pengeknipe.

Når fylkespolitikerne nå samles igjen tirsdag denne uken, kan flere linjer stå i fare fordi søkertallene er lave.

For elevene betyr det at de må flytte fra hjemmefra. Martinsen mener dette er politikk for fraflytting.

– Det er frustrerende at det hele tiden kommer trusler om å legge ned linjer. Det er ingen som tørr å bosette seg og satse i Nordkapp kommune, hvis man hele tiden er usikker på framtida.

Fraflyttingen et sikkerhetsproblem

Statsminister Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger sagt at en stadig synkende befolkning i nord, særlig i Finnmark, er en utfordring av stor sikkerhetspolitisk betydning.

– Et stadig mer folketomt Finnmark er dumt og bekymringsfullt for folk i Finnmark. Det skjønner jeg og det hører jeg. Men det er også et alvorlig varsko for hele Norge, for der slutter Norge, og der begynner Russland, sa statsministeren i talen sin når han besøkte Troms i februar i år.

Befolkningsveksten i Nord-Norge har ikke vært lavere på 20 år, meldte Statistisk sentralbyrå (SSB) i fjor.

Nedgangen i folketall får også store konsekvenser for søkertallene til de videregående skolene.

Hardest rammet er Vardø videregående skole som i år har mistet fire linjer. Nå risikerer de å miste to til. Hvis det skjer, er mye av skolen lagt ned.

Pauline Henriksen som går restaurant og matfag, er en av flere som kan miste sitt tilbud.

– Politikerne sier de vil ha flere folk i matfagyrket. Likevel velger de å legge ned utdanninger der det trengs flere folk. Det klarer jeg ikke å forstå.

Få søkere og trang økonomi

For fylkespolitikerne blir ikke fraflytting og sikkerhetspolitikk viktig nok, når pengene ikke strekker til.

Det gjør at yrkesfag med færre enn syv elever risikerer å ikke få starte opp. Elevene må dermed flyttes til skoler langt unna hjemplassen.

Pauline Henriksen risikerer å måtte flytte til Kirkenes, over 20 mil unna.

– Det er ikke hyggelig å tenke på. Vi har så godt miljø, og vi er viktig for lokalmiljøet.

– Hvis det skal bo folk i Vardø og hele Finnmark, kan de ikke ta bort skoletilbudet vårt, sier Pauline Henriksen.

Men fylkesråd for utdanning Bjarne Rohde, sier politikerne ikke har noe annet valg.

– Lokalsamfunnene i hele Troms og Finnmark har behov for kompetanse av alle typer. Men vi har dessverre hverken økonomi eller nok elever til å ha alle fagfeltene i alle kommunene.

– Må satse i nedgangstider

Vardøkokken Tor-Emil Sivertsen er en av mange som samarbeider tett med yrkesfagelevene i Finnmark.

Sammen med Vardø videregående skole har han utdannet flere kokker, og alle disse jobber nå i Finnmark.

For han er hver eneste elev viktig.

– Det er trist, bransjen skriker etter fagfolk. Jeg sliter også med å få tak i folk. Skolen har vært med å få folk tilbake til bransjen, og nå er det på nytt snakk om å legge ned.

Sivertsen mener det er feil å legge ned fagområder som det er stort behov for, og som kan snu fraflyttingen.

– Det er jo i nedgangstider man må satse. Fylkeskommunen må være med å løfte lasset sammen med oss.

– Elevene er framtida for Vardø kommune, og for næringslivet her.

Betaler skoletilbud fra kommunekassa

Vardø og Lebesby er to av flere kommuner, som nå velger å betale fra kommunekassa for å sikre egen ungdom et videregående skoletilbud.

Ordfører i Lebesby Sigurd Rafaelsen, sier et skoletilbud er viktig både for befolkningen og for det lokale næringslivet.

– Som kystordfører skulle jeg gjerne hatt større satsing på den desentraliserte utdanningen. Samtidig forstår jeg at fylkeskommunen er i en vanskelig situasjon når elevtallene er så lave.

Rafaelsen mener at regjeringens snakk om hvor viktig Finnmark er, både strategisk og for det grønnes skiftet, må føre til mer handling.

– Vi kommer til å være en viktig brikke i det grønne skiftet, derfor må det legges bedre til rette på samme måte som vi ser på Svalbard. Der har de sterke virkemidler for å holde på bosettingen.