Dyrebeskytterne streiker – mener politiet og kommunen må ta ansvar for løshunder

– Å ta vare på løshunder er politiet og kommunens ansvar. De tar ikke det ansvaret, og nå har heller ikke vi kapasitet til å gjøre det mer, sier leder i Dyrebeskyttelsen Tromsø, Therese Simonsen Rye.

Den frivillige organisasjonen har en egen hundegruppe som blir satt i sving dersom politiet eller privatpersoner melder fra om løse hunder. Slik har det vært i 10–15 år i Tromsø, gjennom en uformell avtale mellom myndighetene og Dyrebeskyttelsen.

Det finnes cirka 560.000 hunder i Norge. Ifølge Dyrebeskyttelsen i Tromsø har problemet med hunder på rømmen økt.

– De hundene som er ID-merket finner vi fort eierne til, men det er jo ikke alle hunder som er det. Da må de plasseres i midlertidige fosterhjem mens vi annonserer etter eieren på sosiale medier. Vi har rett og slett ikke frivillige nok til å gjøre denne jobben, sier Rye.

Neste gang det dukker opp en løshund i byen, må myndighetene ta seg av den.

– Vi har sagt ifra både til kommunen og politiet, men ingenting har skjedd. Hvis de vil ha oss til å stille opp, må de gi oss penger til å ansette folk som kan ha dette som arbeidsoppgave. For vi er en organisasjon som først og fremst skal hjelpe hjemløse dyr, sier Rye.

Kan være en fare

Rye mener løshunder i stor grad er et resultat av dårlige holdninger blant hundeeierne.

– Mange hundeeiere respekterer ikke båndtvangen. I tillegg er det hunder som kommer seg løs eller stikker ut av åpne dører eller vinduer. Vi skulle ønske politiet kunne bøtelegge hundeeiere som ikke har kontroll på dyrene sine, sier hun.

Hunder på avveie kan også være til fare både for seg selv og andre. Rye viser til ulykken på E6 ved Hvam i Akershus i fjor høst. En motorsyklist omkom da en bil bråstoppet for en hund som plutselig dukket opp på veien.

20. april i år ble en hundeeier pågrepet etter at den aggressive hunden hans bet en åtteåring og to voksne personer i Larvik.

– Vi har også flere eksempler på at hunder har blitt påkjørt og drept når de har vært ute på egen hånd, forteller Rye.

– Må ta ansvar

Tina Lindrupsen i brukshundgruppa i Tromsø hundeklubb er enig i at hundeeierne har et ansvar for å sikre at dyrene ikke stikker av.

– Det står i kommunevedtekten at hundeholdet ikke skal være til sjenanse for verken natur, personer eller områder. Så når et femtitalls hunder meldes inn i løpet av en måned, er det noen eiere som ikke gjør som de skal, sier hun.

Hun mener hundeeierne må bli flinkere til å respektere båndtvangen, og ikke overvurdere hundene sine.

– De finner ikke alltid veien hjem, og jeg forstår at Dyrebeskyttelsen gir opp. Uten en plass å gjøre av hundene, er det vanskelig, sier hun.

• Fikk bot på 8000 kroner på skitur: – Jeg ble satt ut

Leter etter en løsning

Ifølge klima- og miljørådgiver i Tromsø, Bo Eide, har ikke kommunen myndighet til å håndheve lover og forskrifter om båndtvang.

–Det tilligger politiet. Når det gjelder økonomisk støtte til Dyrebeskyttelsen for å videreføre tilbudet, er ikke dette noe administrasjonen i Tromsø har fått på sitt bord per i dag, sier han.

Rolf Olav Sollied er miljøkrimkoordinator i Troms politidistrikt. Han beklager at Dyrebeskyttelsen i Tromsø nå har satt ned foten.

– Dette er en frivillig organisasjon, og vi kan ikke pålegge dem noe som helst. Så dette må vi bare ta til etterretning.

– Nå skal vi sette oss sammen internt i politiet og i lag med tilsynsorganer. Så må vi se politidistriktet som helhet, og lage oss et godt system som fungerer, når eieren svikter.

Andre steder i distriktet blir kenneler kontaktet når det tar tid å finne hundeeiere.

– Kanskje må vi tilbake til dette i Tromsø. Men vi skal ha et møte med Mattilsynet, og ønsker også dialog med Dyrebeskyttelsen videre, for å se om det kan finnes måter vi kan bidra på, sier han.

• Reineiere reagerer på løse hunder: – Skremmer reinen vekk fra flokken
• Fjelloppsyn: – Anmeld eiere med løse hunder