Hopp til innhold

Avliver syke dyr på grunn av veterinærutgifter

Landets høyeste veterinærutgifter gjør at stadig flere nordnorske bønder avliver syke dyr i stedet for å behandle dem.

David Njå

Illustrasjon

Foto: Håvard Tanche-Larsen Knutsen/NRK

Bønder i distriktene ser seg oftere enn før nødt til å avlive syke kyr og sau istedenfor å behandle dem. Grunnen er at veterinærutgiftene er så store at det ikke lønner å behandle dyrene. Det er lange avstander og det at det er langt mellom gårdene som gjør at prisene i distriktene er så høye.

Etisk betenkelig, sier leder i Tana bondelag, Laila Kristin Hagalid Berntsen som selv må avlive 1-2 dyr i året.

– Egentlig ønsker vi å behandle syke dyr og holde de frisk. Men når prisen for å få de frisk blir for høy avliver vi, sier Berntsen.

Må ut med 15.000 ekstra

En rapport utarbeidet av Statens Landbruksforvaltning viser at Nord-Norge er det distriktet i landet der bøndene har desidert størst veterinærutgifter. I forhold til Jæren som skiller seg ut som landets klart billigste må en gjennomsnittlig Nord-Norsk bonde ut med rundt 15 000 kroner mer i året.
Derfor foreslår vi å øke tilskuddet, sier Mats Petter Sydengen i statens naturforvaltning som har vært med å lage en rapport om ordningen.

– Tanken er da at hvis veterinæren får et tilskudd han mener dekker de utgiftene han har ved bonden, så vil han da kunne redusere regningen til bonden tilsvarende, sier Sydengen.

Kjent med problemet

Marit Sandersen som er veterinær med base i Vadsø kjenner til problemstillingen. Hittil har hun kun vært kjent med at det er sauebønder som ser seg nødt til å avlive dyr, i og med de kyr er mye mer verdt per individ.

– Det kan være at en sau har problemer under en fødsel også ringer bonden for å forhøre seg om pris for å få hjelp. Hvis de da ser at det blir for dyrt, avliver de gjerne sauen, og tar ut lammet med keisersnitt, forklarer Sandersen.

Veterinæren er del av en helgevaktordning for veterinærer i distriktet, og når hun har helgevakt kan hun bli utkalt til de seks kommunene Vadsø, Vardø, Berlevåg, Tana, Båtsfjord og Nesseby. Vaktene deles mellom Sandersen og de ansatte ved veterinærkontoret på Tana Bru.

– Jeg kjører ofte 100 mil på ei helgevakt, sier Sandersen. Hun mener også at tilskuddsordningen for dekning av kjøretid bør heves, og støtter med det Bondelaget.

Viktig for matproduksjonen

Norges bondelag sentralt vil ta med seg forslagene fra statens landbruksforvaltning inn i årets landbruksoppgjør. De ønsker at dyr skal behandles når de er syk, og at det skal produseres mat over hele landet sier kommunikasjonsrådgiver i Norges Bondelag Ole Marius Aune Sandmo

– Fordi at vi stadig blir flere mennesker her til lands, så er det helt nødvendig at vi klarer å opprettholde en matproduksjon over hele landet i tiden fremover. Å skal det være mulig må det finnes et tilgjengelig økonomisk bærekraftig veterinærtilbud for bønder, også der avstandene er store sier han.