På Komsa skole i Alta er Vera Simonsen lærar for barn som akkurat har komme til Noreg. Ho såg elevane komme blåfrosne inn etter friminuttane, og starta ei ullinnsamling.
– Dei første dagane var det nokon som gjekk i tynn bomullsgenser med boblevest over og joggesko på føtene. Då frys ein verkeleg.
Ukjende med ull
Vera Simonsen såg at det var eit behov for ein time i ullkunnskap i introduksjonsklassen ho leiar.
– Me prøvde å vise bilete og forklare at det var viktig å ha ulltøy under. Då seier dei at «me har» - men det er berre ein bomullstrøye. Dei skjøner ikkje forskjellen, og det syner seg at dei ikkje har ullplagg, seier ho.
– Eg trur det er mange grunnar. Dei er ikkje kjent med konseptet, rett og slett. Dei kjem frå varmare strok og det er ikkje så vanleg å bruke så mykje ull. Og dei som er kjent med det slit kanskje med å kjøpe nok til sine ungar. Det er mange som kjem frå store familiar og bur på mottak og ikkje har så mykje å rutte med. Men om alle bidreg litt, klarer me å gje mykje.
På sosiale medium oppmoda Simonsen folk til å bidra med ullklede og pengar, slik at òg barna i velkomstklassen kan vere med ut og leke, sjølv i sprengkulda. Responsen har vore stor, og i dag fekk dei 12 ungane i klassen delt ut kvar sin nye ullstillongs, ulloverdel og sokkar.
– Not cold!
Sju år gamle syriske Farah viser fram ullsokkane ho har fått. Ho, søstera Halah, og venninna Sinitia kom til Norge for ein knapp månad sidan.
– We all from Syria, seier dei.
Dei trivs godt i Alta, trass sprengkulda, og har no forstått litt meir om korleis ein held varmen i minusgradene.
– Dress, not cold.
Etter at elevane har fått kledd seg i sitt nye ullantrekk har jentene planen for resten av dagen klar.
– Friminutt. Gå på ski, seier dei – akkurat det på eit nokså godt norsk.
Kald nabo?
– Nå er planen å få oversikt over kva vi har fått inn, og så forhåpentleg kjøpe eit sett til til dei, seier Vera Simonsen.
– Mi oppmoding til folk er å følgja med. Kjem det nokon nye i nabohuset, kan dei spørje kva dei treng.