Stine Barlindhaug ved NIKUs Nordområdeavdeling.
Foto: PrivatDet er økt turisme og klimaendringer som bryter ned kulturminner på Svalbard. Det skriver forskning.no.
Ifølge nettavisa, som omtaler norsk og internasjonal forskning, vil forskere ved NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning ta i bruk droner for å overvåke øygruppas kulturminner.
– Kulturminnemyndighetene har behov for kunnskap om kulturminnenes bevaringstilstand og hvordan den endrer seg over tid. Vi har derfor utarbeidet et forslag til en metode for overvåking som gjør dette på en skånsom måte blant annet ved hjelp av satellittfoto og droner, sier Stine Barlindhaug ved NIKUs Nordområdeavdeling til forskning.no.
Hun forteller til NRK at det lenge har vært en etterspørsel for å få på plass en overvåking av kulturminnene på øygruppen.
– Det er en fordel å ha et system som ikke krever at forskerne flere ganger må inn og tråkke på de samme plassene.
Droner gir skånsom overvåking
Under feltarbeid på nordvesthjørnet av Spitsbergen i 2014 dokumenterte fagfolk tilstanden til et utvalg av kulturminner og kulturminneområder. Samtidig med bakkeundersøkelsene ble områdene fotografert ved hjelp av droner. Disse bildene er svært høyoppløselige – helt ned i to til fem centimeter, slik at overvåkingen kan omfatte også små detaljer.
Forskerne undersøkte også erosjon, slitasjespor og andre skader på kulturminnene. Dokumentasjonen skal brukes til å lage en kunnskapsbase som kan brukes i overvåkingen.
– Men det fordrer at vi har gjort forarbeidene og vært i land og dokumentert. Vi må jo sjekke at det vi ser på bildene stemmer overens med det vi ser på bakken.
Deler av muren på en spekkovn i Sallyhamna har rast ut og i raskanten er det en stidannelse.
Foto: ELIN ROSE MYRVOLL / NIKUTurisme påvirker kulturminner
Forskerne vil overvåke hvordan ferdsel, primært fra turister, påvirker og sliter på vegetasjonen og kulturminner.
Forslaget omfatter overvåking av arkeologiske kulturminner som hustufter, spekkovner, graver og områder med mange enkeltobjekter på bakken. Droneovervåking vil være billigere og langt mere skånsomt enn jevnlige besøk av fagfolk på kulturminnelokalitetene.
– Et av målene til prosjektet er å bidra til overvåkningssystemet «MOSJ- miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen». Dette har eksistert siden begynnelsen av 2000-tallet, men kulturminnene har ikke kommet inn. Dette har også vært etterspurt fra forvaltningsmyndighetene, sier Barlindhaug.
– Atskillig billigere
Forskerteamet tar høyde for å dekke et utvalg av fredete kulturminner og kulturmiljøer fra 1500-tallet frem til 1946 og som samtidig representerer variasjonen av aktiviteter gjennom Svalbards historie.
I dag er alle kulturminner på Svalbard som er eldre enn 1. januar 1946 automatisk fredet i henhold til Svalbardmiljøvernloven.
– Hva er de økonomiske fordelene ved dette?
– Det er atskillig billigere for myndighetene som skal betale dette. Man kan være færre folk, man trenger ikke være så mye på land, og man trenger ikke være så mange, sier Barlindhaug.