Droner kan erstatte Forsvarets piloter

Orion-flyene som patruljerer langs norskekysten kan bli historie når forsvarssjefen nå vurderer å erstatte dem med ubemannede fly, såkalte droner.

Forsvarssjefen gjennomfører for tiden et arbeid i forbindelse med utviklingen av hans fagmilitære råd (FMR) som skal legges frem 1. oktober i år.

– En vurdering av mulighetene for å anvende ubemannede luftfarkoster vil være en del av denne pågående utredningen, sier Sven Halvorsen, pressetalsmann for forsvarssjefen.

Utredningen er ennå ikke ferdig.

I dag skjer patruljeringen av havområdene i nord fra luften hovedsakelig med Forsvarets maritime Orion-fly, som opererer fra Andøya flystasjon. I tillegg patruljerer Kystvakten med fartøyer, helikoptre og innleide fly.

Forsvaret kan ikke kommentere hva slags droner som kan være aktuelle, men sier det dreier seg om større luftfarkoster.

– Forskjellen mellom bemannede og ubemannede fly ligger hovedsakelig i rekkevidde, høyde og utholdenhet. Store, ubemannede fly kan holde seg svært lenge i luften per tokt, og de kan fly både lengre og høyere, sier Halvorsen.

Utfordringer

Flere utfordringer må imidlertid løses før militære droner kan tas i bruk i Norge.

– Bruk av slik teknologi i et luftrom som også benyttes av sivil luftfart, krever svært stor grad av kontroll. Alle aspekter rundt «flight safety» må ivaretas. Nasjonale og internasjonale luftromsorganisasjoner jobber for å lage felles regler for dette, presiserer Halvorsen.

– Åpner for nye trusler

Kontrovers rundt bruken av droner har eksistert siden de kom på markedet, og bruken av droner åpner for en rekke alvorlige utfordringer.

– Droner gir enorme muligheter, men åpner samtidig for nye trusler, sier Åke Refsdal Moe i Teknologirådet.

I tillegg til luftfartsikkerhet og terrorisme, er en av bekymringene knyttet til overvåking. Dronenes hovedfunksjon er å overvåke og observere verden fra lufta, og kan samle inn enorme mengder opplysninger uten å være synlige for de som blir observert.

– Droner senker terskelen for overvåking. Vi trenger en diskusjon om hvem som skal få observere oss, og om hvordan disse opplysningene skal brukes, sier Moe.

• Les også: Norge og dronekrigen
• Les også: Snart er himmelen full av maskiner

– Skeptisk

Bruk av droner er en kjent og omstridt metode for overvåking, og USA er et av landene som i løpet av de siste årene har økt bruken av ubemannede luftfartøy for spionasje.

Ann Rudinow Sætnan, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, er ekspert på personvern og overvåking, er bekymret for trenden med stadig mer overvåking.

– Jeg er både betenkt og skeptisk til dette. Foreløpig er de fleste droner ganske store og dyre, men trenden er jo at de blir billigere og mindre, uten at det går utover kvaliteten og mulighetene, sier han.

Norge er tilknyttet et internasjonalt droneprosjekt gjennom NATO. Det går ut på å stasjonere fem «Global Hawk»-droner i Europa for å styrke alliansens evne til å drive overvåkning.

• Les også: Droner kan brukes til reintelling
• Les også: Politiet vurderer droner