Hopp til innhold

Gamle forsvarsboliger ble hjem for flyktninger: – Drømmen om flere naboer oppfylt

I mange år ønsket Annette og datteren Emma seg flere naboer. I sommer gikk drømmen i oppfyllelse, da ukrainere på rømmen fra krig kom til den lille bygda deres.

Nye venner og naboer

De gamle forsvarsboligene i Skøelv er tatt i bruk av ukrainske flyktninger. Det setter naboene pris på. Fra venstre: Tonje Kolstad, Mila Marchenko, Annette Hagen og Olga Zherebtsova.

Foto: Linda Pedersen / NRK

En far med baby, et godt voksent ektepar, en ung mor og datter og en enslig mann.

Etter bare to måneder nøler ikke Annette Hagen med å kalle de nye naboene sine for venner. Venner for livet.

For det gikk ikke mange dagene før kontakten var opprettet. De fastboende tømte boder og loft for å bidra med ting ukrainerne kunne ha bruk for. Og de tok sine nye naboer med på opplevelser.

I løpet av sommeren har de vært på fisketur, de har vært på konsert, og de har hatt mange sosiale lag med langbord i hagen, grilling og pizza. De har vært på handletur på Finnsnes.

Nabotreff

Naboene samles ofte hjemme hos hverandre eller i hagen. Her står de ved trappa til Mila og Vladimir.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Og de har delt sterke øyeblikk.

Blant annet da Mila som er musikklærer ble med i kapellet for å få spille piano. Da hadde hun ikke spilt på fire måneder. Mannen hennes ble så rørt at han gråt. Det ble et sterkt øyeblikk også for Annette.

Fisking på isflak

De to jentene Emma (10) og Masha (8) har tilbrakt mange timer i lag i sommer. Praten går på engelsk, og etter hvert også litt norsk.

– Masha er flink til å turne. Og så er hun veldig snill og morsom å være sammen med, sier ti år gamle Emma.

Venner og naboer

Masha Zherebtsova på åtte år har fått gode venner i Skøelv. Her i lag med Olav Mikal Kolstad og Emma Mari Fjeldstad.

Foto: Linda Pedersen / NRK

De gamle forsvarsboligene har stått tomme i mange år. For ikke lenge siden ble de solgt til private.

– Vi var kanskje litt spente og skeptiske og lurte på hvordan det skulle bli, forteller Annette.

Det hadde de ikke behøvd å være.

– De var så imøtekommende og takknemlige, og bare etter noen få møter føltes det som at vi kjente hverandre, forteller hun.

Først kom det folk i det røde huset. Og det gikk ikke mange dager før naboene hadde en felles middag. Et par av dem snakker greit engelsk, men ellers er det Google Translate, som hjelper dem.

– Og vi gir oss ikke før vi forstår hverandre, sier Annette.

En dag ble det ekstra mye latter da Annette inviterte til fisketur på bergene. Da ble «berg» oversatt til «isflak», og det kunne ikke ukrainerne forstå. Skulle de virkelig fiske fra et isflak?

Oversetter på mobilen

Ukrainske flyktninger bosatt i Skøelv og naboene deres har fått stor hjelp i Google Translate.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Takknemlige

– Vi er så glade for å være her. Vi har veldig gode naboer. Til tross for at vi er langt hjemmefra, føler vi oss komfortable. Vi er ikke ensomme, sier Mila Marchenko.

Nå har hennes nye naboer skaffet henne et piano som hun kan øve på. Mens NRK er på besøk, spiller hun «Lady in Red», en sang om å legge merke til og sette pris på alt det vakre.

Takknemlig

Mila Marchenko er svært takknemlig over måten hun og mannen er tatt imot på av sine nye naboer.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Mila og Vladimir prater varmt om byen de forlot. Om arkitekturen, om den store havna.

Mila sveiper gjennom bilder fra prisutdelinger hun har vært på med sangelevene sine.

På skjermen til Vladimir ser man bygninger som står i brann, og sorte skyer av røyk.

– Vi er veldig bekymret, sier paret.

Sorgen og savnet i øynene deres trenger ikke å bli oversatt.

Men nå er de trygge, og nå banker det på døra. Lille Olav Mikal og moren Tonje kommer innom. De triste tankene skyves vekk.

Integrering i praksis

Til sammen har norske kommuner nå bosatt over 12.400 ukrainske flyktninger, som har kollektiv beskyttelse. Det viser tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Mer enn 4.600 personer fra Ukraina venter på bosettingskommune i Norge.

Annette nøler ikke med å oppfordre andre som får ukrainske naboer til å ta kontakt med dem.

– Det er så lite som skal til. Ikke alle har bil, så bare det å komme seg på butikken, og få hjelp til å finne noe så enkelt som plastfolie i butikken, kan bety mye.

Venninner

Emma Mari Fjeldstad sier det er viktig å være i lag med de bosatte flyktningene, så de ikke føler seg alene.

Foto: Linda Pedersen / NRK

For når det snakkes om integrering, så er det jo ikke på kommunens kontorer den skjer, poengterer Hagen.

– Kommunen har gitt dem det de trenger av møbler og slikt. Men den kan jo ikke være her å drikke kaffe med dem. Det er vi i nabolaget som må åpne opp for dem.