Driver med ulovlig dumpster diving i Norge – gir tips om hvordan det gjøres

Hopp til innhold

Christian Nilsen stikker hodet inn i søppeldunken bak en matbutikk i Tromsø. Maten han finner her, lever han av.

– Det er alt fra epler til ferske brød. Der ligger det wienerbrød, og der ligger det frukt og grønt, sier han, og plukker opp et godt innpakket lunsjprodukt fra varmdisken.

– Det er bare å bruke sunn fornuft. Lukt, se og kjenn på maten.

Produktet går rett i bagen, sammen med flere andre varer.

Nilsen har holdt på med dette i 15 år. Noen ganger kan han spise biff flere ganger i løpet av en uke. Han sier han bruker omtrent 300 kroner i året på mat. I året. En sum godt under det mange nordmenn bruker i uka.

Hva er ditt beste tips mot matsvinn? Gi ditt råd her

«Dumpster diving», eller søppeldykking, går ut på å ta mat fra butikkenes søppelkasser. Fenomenet er ikke nytt, men Nilsen sier interessen i Tromsø har «eksplodert» det siste halvåret. Han administrerer en Facebook-gruppe om søppeldykking i Tromsø.

NRK har snakket med flere andre som administrerer slike grupper i noen av Norges største byer. Medlemmene strømmer til overalt, noen steder mer enn andre.

For Nilsen handler det også om økonomi. Uten dumpster divingen hadde det blitt vanskelig å få ting til å gå rundt akkurat nå, sier han.

– Jeg har Matsentralen, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen der jeg kan gå og få hjelp. På grunn av dumpster divingen trenger jeg jo ikke å benytte meg av det tilbudet. Jeg tror de ville fått et enda større trykk dersom det (alle butikk-containerne i byen, journ.anm.) hadde blitt låst.

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

– Møter flere barnefamilier

Nilsen sier han har samme forhold til å lete i containeren som andre har til å gå på butikken, og bryr seg ikke om hva folk tenker om det. Men han tror terskelen for å skulle begynne med søppeldykking er høy for mange andre.

– For mange er det det at de er redde for at folk som de kjenner skal se dem, eller vite at maten de har i kjøleskapet er hentet fra søpla. De er redde for at glansbildet skal falle i grus.

Likevel har det blitt stadig flere, slik han erfarer det.

– Før var det de mest miljøbevisste. Nå er det alle slags folk, og langt flere nordmenn enn før. Også barnefamilier.

Han tror det henger sammen med prisvekst og økte utgifter. På samme måte som man har sett rekordstor pågang hos matsentralene.

– Man står igjen med noen tusen kroner i måneden som man kan bruke på husleie eller andre ting. Det er flere og flere folk som dumpster diver som er i det sjiktet at de faktisk sliter økonomisk, sier han.

– Det hender vi treffer barn. Det river i hjertet. Den yngste jeg har møtt var ni år gammel. Da er det noe som er galt.

Dumpster diving er ulovlig fordi det teknisk sett er å stjele. Det er søppel, men det er riktignok butikkenes søppel, og eiendom. I verste fall kan man bli anmeldt for tyveri, og få bot.

Christians tips til nye dumpster divere

Det kan ta litt tid å komme inn i det, men når man har lært seg hvordan man dumpster diver, er det ikke nødvendigvis mer tidkrevende enn å gå på butikken, sier Christian. Her er noen av hans tips til nybegynnere:

Bli med i et forum (for eksempel en Facebook-gruppe) der man kan dele erfaringer og få tips fra andre
Bli kjent med hvilke dager og tidspunkter butikkene kaster ulike typer mat, så slipper man bomtur
Forsøke å opprette kontakt med butikksjefer som kan være villige til å gi vekk mat som skal kastes
Se, lukt og kjenn på maten. Christian har ikke blitt dårlig av noe han selv har funnet, men det er en risiko man tar
Ikke la det ligge igjen søppel rundt containeren, da dette er til sjenanse og blir et insentiv for butikken til å alltid ha søpla låst

Kaster du for mye mat?

Derfor stenger de søppelkassene

Før nyttår fortalte NRK at matvareprisene vil gjøre nok et kraftig hopp i februar. En fersk oversikt viser også at salget av såkalt «kasteklar» mat aldri har vært større. Det fører til mindre matsvinn fra butikkene.

Men det er ikke nødvendigvis blitt noe enklere å få tak i maten som ligger i butikkenes containere av den grunn.

Matsvinnet i mat- og serveringsbransjen ble redusert med 14 prosent fra 2015 til 2021. Dermed oppnådde man ikke målet om 15 prosent innen 2020. Det viser en undersøkelse fra Norsk institutt for bærekraftsforskning.

– Skal bransjen lykkes med sitt mål om å kutte matsvinn med 30 prosent innen 2025, må det tas store grep og langt flere bedrifter må slutte seg til arbeidet, har forskningsleder Aina Stensgård sagt til NTB.

En butikksjef i Tromsø som NRK har snakket med forteller at de er blant dem som har låst sine containere. De skulle gjerne ha kastet enda mindre mat, men dumpster diving kan by på problemer:

Frykt for at noen skal bli syk av fordervet mat og legge skylda på butikken
Noen ansatte synes det er ubehagelig, eller vanskelig å håndtere
En gang iblant kan søppel ligge strødd rundt containerne etter besøk
Kunder som ser det kan synes at det er sjenerende

NRK har vært i kontakt med matvaregigantene Rema, Coop og Norgesgruppen. De svarer alle at de ikke ønsker at man skal ta mat fra søpla deres. De sier årsaken til det er at det kan være utrygt. Les svarene deres under:

Les matvarekjedenes svar:

NRK har spurt Rema, Coop og Norgesgruppen om hva de mener om dumpster diving. Her er det de svarte:

Rema:

– Butikkene våre ønsker selvfølgelig ikke å kaste mat, og matavfall er det siste og minst ønskelige utfallet for maten vi håndterer. Det er positivt at mat blir spist, men å dumpster dive etter maten er vi ingen tilhenger av, sier Leder for samfunnsansvar og bærekraft, Emilie Våge.

– Det er mange utfordringer og risikoer knyttet til å spise det vi definerer som matavfall. Blant annet er det risiko for at mennesker skader seg, eller blir syke, i tillegg til at mat på avveie kan tiltrekke seg skadedyr, noe vi ikke ønsker. Det stilles en rekke krav til mat som skal gis bort, blant disse er krav om sporbarhet. REMA 1000 gjør en rekke tiltak, for å redusere matsvinn. Alt er også nevnt i ansvarsrapporten vår som finnes på rema.no.

– REMA 1000 har mellom 2015 og 2021 redusert matsvinnet sitt med 34 prosent, som betyr at vi ligger foran delmålet på 30 prosent i 2025 og godt på vei mot bransjeavtalens mål på 50 prosent innen 2030. Dette er vi veldig fornøyd med.

Coop:

– Juridisk sett er det riktig at mat som ligger i avfallet, ikke lenger regnes som næringsmiddel. Avfallet er butikkeiers eiendom og dumpster-diving kan derfor betraktes som tyveri. Dette er imidlertid ikke det sentrale for vår del. Vi er opptatt av risikoen som er knyttet til å spise mat som er kastet. De som plukker matvarer ut av avfallet har ingen mulighet til å bedømme om varene fortsatt er trygge å spise, da de ikke kjenner årsaken til at de blitt kastet, sier Knut Lutnæs, Seniorrådgiver kommunikasjon og myndighetskontakt.

– Et annet moment, er selvsagt risiko for at de som dykker i avfallet kan skade seg, eller påføre skader på utstyr og materiell. Videre kan dette også medføre at matavfall spres utenfor containere og tiltrekker seg skadedyr, som er svært lite ønskelig. Vi har også hatt episoder med brann i og ved søppelcontainere, noe vi selvsagt må unngå.

– Coop, i likhet med resten av dagligvarehandelen, har gjennom en årrekke iverksatt en rekke tiltak for å redusere matsvinnet. Noen av tiltakene er ikke synlige, som automatisk varesupplering, bedre prognoser, bedre emballasje for lenger holdbarhet, mm. Nedprising av varer med kort holdbarhet har vist seg som et svært effektivt og populært tiltak. Dette gjør at stadig flere produkter blir solgt og at kundene gjør en god «deal». Vi solgte nedprisede varer til en verdi på over 1 mrd. i 2022. Den absolutt største kategorien i verdi er kjøtt og delikatesse. Dette er produkter med relativt høyt klima- og miljøavtrykk og det er således viktig at disse blir spist. I tillegg solgte vi 450 000 «forundringsposer» i samarbeid med Too Good To Go.

– Vi mener det er verdt å ha med seg at dagligvarehandelen har klart å redusere mengden matsvinnet i tråd med målene i bransjeavtalen og at de store volumene matsvinn finnes i de tusen hjem. Vi er, som beskrevet, bekymret for konsekvensene av dumpster-diving, og ønsker ikke at dette foregår.

Norgesgruppen:

– Hovedårsaken til at vi ikke ønsker at folk skal gå i søppelkassen er jo at det stort sett er en grunn til at disse varene er kastet. Og vi er veldig opptatt av trygg mat, og så lenge disse produktene fortsatt befinner seg på vårt område, er de også vårt ansvar at det er trygge. Sånn sett, ved at varene er kastet, har jo noen definert dem som at de ikke lenger skal spises. Derfor ønsker vi heller ikke at noen skal gå i søppelkassene. Vi kan ikke gå god for at den maten er trygg. Det er jo også greit å nevne at det heller ikke er lov. Vi kan ikke tillate det. Det vil aldri bli aktuelt å åpne for, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland.

– Matsvinn er veldig høyt på agendaen hos oss. Vi har et hårete mål om å redusere matsvinn med 50 prosent innen 2025. Vi har redusert matsvinnet med 30 prosent, så vi er på god vei. Nedprising av varer som nærmer seg utløpsdato er et av de viktigste grepene. Og det ser vi at kundene har fått stadig mer øynene opp for. Vi ønsker definitivt ikke å kaste spisbar mat, så vi må jobbe enda mer med å redusere kastingen av spisbar mat i enda større grad.

– Vi har stor forståelse for at mange opplever at maten har blitt dyr. Prisene har økt kraftig. Og det skyldes først og fremst at råvareprisene og varene inn til oss har blitt dyrere, og at matbutikkene også har fått høyere kostnader. Men vi ønsker ikke at noen skal gå i søppelkassene våre, vi oppfordrer heller kundene til å følge med i de nedprisede diskene våre. Særlig kanskje etter en helg vil det være veldig mye bra i veldig mange butikker. Så vi oppfordrer folk til heller å gjøre det på den måten, som jo også er en tryggere måte å gjøre det på.

Venter på matkastelov

Sigurd Cottis Hoff er fisker med egen båt, og driver også med dumpster diving i Tromsø. Organisasjonen han er med i, Framtiden i våre hender, er blant dem som lenge har kjempet for ny lovgivning som skal redusere matsvinn.

I Oslo har organisasjonen lansert konseptet «dumpster deli» ved å sette ut søppelkasser med mat som butikkene har kastet, og som folk fritt kan ta av, som et PR-stunt for å rette søkelys på matsvinnet i bransjen.

Hoff forklarer at da han for ti år siden var med på sin første dumpster diving, var det en skikkelig øyeåpner.

– Det var jo et hav. Ti kilo ost. En søppeldunk full av sjokolade. Det ble kanskje litt mye sjokolade da, men det var jo bare helt sjukt at det går an å kaste så mye. Selvfølgelig måtte det reddes, sier han.

I dag kastes det som nevnt litt mindre enn da, men ifølge Hoff bugner det fortsatt av spiselig mat i søpla til butikkene. Han mener det er vanskeligere å lykkes enn tidligere. Flere butikker har låst søppeldunkene eller på andre måter gjort de utilgjengelige for søppeldykkerne, sier han.

Nå vil han og mange andre at det gjøres mer for å begrense matsvinnet enda mer.

Regjeringen skrev i Hurdalsplattformen at de vil redusere matsvinnet gjennom blant annet å utarbeide en matkastelov. Det jobbes fortsatt med å sette ned et utvalg som skal gjøre dette arbeidet, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet Ragnhild Syrstad til NRK.

– Det er behov for grundige vurderinger av hvordan en lov skal se ut, hvilke områder og aktører den skal omfatte og hvilken merverdi en slik lov vil gi.

Utvalget bør også vurdere andre virkemidler for å redusere matsvinnet fram mot 2030, sier Syrstad.

– Arbeidet med å finne årsaker til matsvinn skjer kontinuerlig gjennom arbeidet under Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, som er Norges hovedvirkemiddel for å sikre reduksjon av matsvinnet.

Utvalget som settes ned vil også se på årsakssammenhenger, samt barrierer som hindrer matsvinnreduksjon.

Rettelse: i en tidligere versjon av denne saken sto det at Ragnhild Syrstad var statssekretær i Landbruks- og matdepartementet. Det er hun ikke. Hun er i Klima- og miljødepartementet.