Driver «hjernekirurgi» på død elg for å avdekke farlig sykdom

Det er hjernen til en elg som ble skutt kvelden før i Trollvik i Lenvik, som nå ligger i den lille plastspaden.

Lederen i Ettersøksringen i Lenvik er én av de som har fått opplæring av Mattilsynet til å foreta hjerneprøver, for å se etter tilfeller av skrantesjuke.

Til sammen skal det i Norge tas rundt femti tusen prøver av elg som felles under jakta. Prøvene sendes til Veterinærinstituttet, der de blir analysert i løpet av to til fire dager. I mellomtida får ikke elgjegerne røre elgskrottene, men de må påse at de henger trygt og utenfor fare for å smitte dyr i nærheten. Innvollene skal graves ned og stedet skal GPS-merkes. For dersom det i ettertid viser seg at den skutte elgen hadde skrantesyke, skal innvollene graves opp igjen og destrueres på skikkelig vis. Det samme gjelder resten av elgen.

Fin stamme

– Det er første gang skrantesyke er påvist i Europa. Tre tilfeller har det vært i år, én villrein og to elger, alle i Norge. Hvordan sykdommen har kommet til landet, er det ingen som vet. Kanskje med slikkesteiner som er satt ut i naturen, eller andre produkter, eller via utstyr fra jegere som har vært på jakt i Nord-Amerika, sier Svein Georg Hove, som er rådgiver i Lenvik kommune.

Jobben hans denne kvelden på fallviltstasjonen i Rossfjordstraumen er å holde styr på prøvene. Han skriver ned hva slags dyr det er snakk om, og merker hjerneprøvene med samme nummer som på elghodene. All informasjon må kunne spores tilbake, dersom det mot formodning skulle dukke opp en positiv prøve. Så langt har alle vært negative.

– Vi har en fin elgstamme, så jeg ville blitt veldig overrasket om det ble påvist skrantesyke i Lenvik, sier Jan Oddvar Eriksen.

Ingen frykt

Det kommer flere jegere til stasjonen. Magnus Kvitne har en kasse i bagasjerommet på bilen. Der ligger hodet til en elgokse med seksten tagger på geviret. Det er den største elgen han noen gang har skutt. Og sjøl om hodet nå blir ganske maltraktert, synes han det er greit at hjerneprøvene tas.

– Hvis det er noen som helst fare for at vi har sykdommen her, så er det jo bra å få det avdekket. Bedre føre var enn etter snar, sier han, og føyer til at han i hvert fall skal ta vare på geviret.

Kvitne tror ikke det er noen skrantesykefrykt ute blant de som liker elgkjøtt.

– Jeg har ikke hørt om noen som har mistet appetitten, sier han.