Dårlig stelt med norske vannledninger – på det verste renner ni av ti liter ut i grunnen

Prøv å se for deg 84.000 olympiske basseng. Så mye drikkevann lekker ut av norske vannledninger hvert år. Hullene bør tettes, mener Folkehelseinstituttet.

Graving på Amtmannsnes i Alta

Det graves etter vannledninger i Alta.

Foto: Christian Kråkenes / NRK

På Amtmannsnes i Alta går gravemaskinene jevnt og trutt.

Femti år gamle vannledninger graves frem og skal byttes ut. De har gjort sitt og lekker som en sil.

– Vi har et altfor høyt lekkasjetap. Vi har beregnet oss til en lekkasje på omtrent 50 prosent, sier leder for kommunalteknikk i Alta, Trond Einar Uglebakken.

Leder for kommunalteknikk i Alta kommune, Trond Einar Uglebakken

Trond Einar Uglebakken er ikke fornøyd med lekkasjeprosenten på 50 prosent.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

Gravingen viser også at det har stått dårlig til med rørene over tid. Flere gamle forsøk på å hindre lekkasjer graves fram.

– Man blir forferdet over hvor mye feil og mangler det er på steder hvor man allerede har vært nede og gravd, sier Jan Martin Eriksen, en av gravemaskinførerne.

Men Alta er langt fra de eneste som trenger å bytte ut sine vannledninger. De er også langt fra verst i klassen.

84.000 olympiske basseng

I en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) kommer det frem at omtrent 30 prosent av drikkevannet i Norge lekker ut i grunnen.

Dette tilsvarer 210 millioner kubikkmeter med drikkevann.

For å sette det i perspektiv: Lekkasjene tilsvarer 84.000 olympiske basseng, eller Glommas vannføring i tre dager. Det tapte vannet kunne gitt hele Norges befolkning daglig drikkevann i nær to måneder.

Marianne Steinberg, Seniorrådgiver i FHI

Seniorrådgiver i FHI, Marianne Steinberg, mener 30 prosent lekkasje er altfor høyt.

Foto: FHI

Seniorrådgiver Marianne Steinberg i FHI forklarer at høye lekkasjetall fører med seg økt fare for forurensing.

Det kan nemlig komme smittestoffer inn i drikkevannet når ledningene blir ødelagte.

– Dette er utfordrende fordi det ikke finnes hygieniske barrierer som fjerner denne forurensningen før vannet brukes i husholdningene, sier Steinberg.

Rådgiver Arnhild Krogh i interesseorganisasjonen Norsk Vann understreker at dette er lekkasjer fordelt på både det offentlige og private nettverket.

Totalt er det omtrent 100.000 kilometer med ledninger lekkasjene skal fordeles på. Altså er det ikke så mange lekkasjer per kilometer.

Arnhild Krogh, rådgiver Norsk Vann

Arnhild Krogh, rådgiver i Norsk Vann, understreker at lekkasjene er fordelt på 100.000 kilometer vannledninger.

Foto: Norsk Vann

Samtidig er hun tydelig på at lekkasje på 30 prosent er for høyt.

– På landsbasis mener vi at man bør ned på under 20 prosent.

Tall fra Mattilsynet viser imidlertid at enkelte vannverk lekker mye mer enn det.

Topper listen

I Hammerfest kommune finner vi vannverket som topper norgeslisten. Ifølge de siste tallene har Klubbukt vannverk mista 87 prosent av det de pumpet inn.

Grunnen er hovedsakelig én større lekkasje som hadde stått over lengre tid. Ledningen var i dårlig stand og fikk et ledningsbrudd. Nå er imidlertid dette fikset.

For Leif Inge Nilsen, som er virksomhetsleder i Vann og avløp i Hammerfest kommune, er dette ikke et ny problem.

– Det er et generelt problem med vannrør som lekker. Hammerfest bruker veldig mye penger på rehabilitering av vannledninger.

Kommunen har satt av flere titalls millioner til utbedringer i vannsystemet hvert år.

Hovedvannledning Mandal

En del av de norske vannledningene er svært gamle. Denne vannledningen ble lagt 1867.

Foto: Kai Stokkeland / NRK

Utbedringer i sneglefart

Ifølge en rapport fra Rådgivende Ingeniørs Forening (RIF) vil det koste 390 milliarder kroner å reparere alle vannsystemene i Norge. Dette tilsvarer 93 operahus.

Ofte vil regningen til syvende og sist havne hos forbrukerne, sier Trond Einar Uglebakken i Alta.

– Dette er jo noe abonnentene skal og må betale, fordi vi jobber innenfor et såkalt selvkostområde.

RIFs rapport konkluderer også med at det vil ta 150 år før alt er utbedret, om man følger dagens takt. Det går sakte viser FHIs rapport. I fjor ble 0,68 prosent av ledningsnettet reparert.

Graving etter vannledninger

Maskinene graver dypt etter vannledningene.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

Etterslep har skylden

FHI forklarer situasjonen med at det er stort etterslep i vedlikeholdet.

– Mange kommuner har jobbet med planer for hvordan etterslepet skal tas igjen. De har planlagt betydelige investeringer i de kommende årene, sier seniorrådgiver Marianne Steinberg.

Hun forklarer at en del av disse kommunene har klart å få ned både lekkasjene og dermed også vannforbruket.

Men det er både vanskelig og dyrt å finne ut hvor behovet er størst. Det er også tidkrevende. På Amtmannsnes i Alta har de allerede holdt på i ett år. De er ennå ikke ferdige.

Steinberg mener derfor at mer kunnskap om ledningsnettet, og bedre metoder for inspeksjon, vil gjøre det enklere å vedlikeholde og oppgradere gamle og dårlige vannledninger.

For å unngå at det skal ta for lang tid, mener Arnhild Krogh i Norsk Vann at man må få på plass en oversikt over hvordan det står til med vannledningene rundt om i landet. Så må det jobbes systematisk for å bedre situasjonen i hver kommune.

– Men det er jo et ganske omfattende ledningsnett, så det betyr ikke at man fra et år til et annet plutselig kommer ned på et akseptabelt nivå.