Mannen nektet straffskyld, men retten er ikke i tvil om at han hadde voldtatt den forsvarsløse kvinnen. Han er også dømt til å betale henne 175.000 kroner i oppreisning.
Trude Kvanli er aktor i saken og er fornøyd med vurderingen fra Vestre Finnmark tingrett.
– Den skyldige har fått en straff som er i tråd med min påstand, sier hun til NRK.
Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes til fengsel i fire år og tre måneder med fradrag av 220 dager for utholdt varetekt.
Vil vurdere anke
Forsvarer Augund Martin Krogh skriver i en SMS at han ikke har fått anledning til å gjennomgå dommen med klienten sin ennå.
Krogh vil ta en grundig gjennomgang av dommen sammen med den dømte mannen for å vurdere om de skal anke saken.
Advokat Augund Martin Krogh forsvarer mannen som er tiltalt for å ha voldtatt en 90 år gammel pleietrengende kvinne.
Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRKTatt på fersk gjerning
Voldtekten skjedde 8. mai i 2021 på en omsorgsinstitusjon i Alta, hvor den tiltalte da jobbet.
Det var en annen pleier som oppdaget ham i senga til fornærmede. Pleieren fikk mistanke om overgrep og kontaktet sin overordnede. Deretter ble politiet varslet og undersøkelser igangsatt.
DNA-spor fra kvinnen stemte med prøver fra 20-åringen.
Rettssaken gikk i Vestre Finnmark tingrett over tre dager tidligere i januar.
Forsvarer Krogh bestred ikke at voldtekten hadde skjedd, med tanke DNA-beviset. Men han mente at et ikke var en planlagt handling, og at man må se på om tiltalte var ved full bevissthet.
Han la vekt på at tiltalte skal ha slitt psykisk over lang tid og har traumatiske opplevelser bak seg.
Tiltaltes tilregnelighet har blitt vurdert, men sakkyndige mener at han er strafferettslig tilregnelig.
Trenger styring og kompetanse
Leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund, som nylig uttalte at hun mener pleietrengende mennesker har for dårlig vern, mener hendelsen viser at helsetjenesten trenger god styring og flinke fagfolk.
– Vi kan organisere oss slik at risiko minimeres. Derfor er det også en verdidebatt, sier Larsen.
Hun viser til at kommuneøkonomien rammer tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere og helsefagarbeidere. Dermed blir det også ansatt folk uten noen formell helsekompetanse.
Ifølge Larsen har en leder normalt ansvar for 93 ansatte.
– Derfor blir de ansatte i liten grad fulgt opp om de skulle bli syke, være ondsinnede eller ha kompetansegap, sier hun.
