Dødstallene som bør skremme både turister og båtutleiere

Hopp til innhold

– Mange av dem som kommer til Norge for å leie båt har liten kompetanse på å føre båt i norske farvann. Det er stor forskjell på å føre båt langs vår værharde kyst, sammenlignet med mer lukkede farvann andre steder, sier Tanja Kragnes, seksjonsleder for fagområdet drukning i Redningsselskapet.

Hun får støtte av direktør for sjøfartsavdelingen hos Statens havarikommisjon, Dag Sverre Liseth.

– Vi har en spesiell kyst. Til tider kan det være ganske brutalt farvann, og det er ikke alle som er vant til slike forhold, sier han.

Tirsdag omkom to russisk fisketurister da båten deres kantret utenfor Senja i Troms.

Politiet har så langt i etterforskningen konkludert med at det var altfor dårlig vær til å gå ut med båt.

Én av fire var turist

Havarikommisjonen har laget en rapport om ulykker med fritidsbåter i 2018.

Rapporten sier blant annet at hver fjerde person som omkom i en fritidsbåtulykke i fjor var en utenlandsk turist som hadde leid båt.

De siste ti årene var omtrent hver sjette person som omkom i fritidsbåtulykker en turist.

De to russerne som omkom tirsdag er de første som dør i en fritidsbåtulykker i år.

Rapporten sier også at turistene hadde manglende erfaring, både når det gjelder båttypen de leide, og de vær- og sjøforholdene som var i området da ulykken inntraff.

Bør se på reglene

Ifølge Sjøfartsdirektoratet stilles det en rekke krav til båtutleiere, blant annet gjennom produktkontrolloven. Det er samtidig opp til utleier selv å bestemme hvilke begrensninger det skal være for utstyret de leier ut.

– Men vi vet at det finnes utleiere som har satt ned egne bruksbegrensninger, for eksempel at båtene ikke skal brukes over en viss vindstyrke, sier Kari Stautland i Sjøfartsdirektoratet.

Videre sier reglementet at alle som skal ut i båt må følge reglene for bruk av fritidsbåt. Disse reglene sier blant annet at det er påbudt med flyteutstyr i fritidsbåter under åtte meter, når båten er i fart.

I rapporten til Havarikommisjonen stiller de likevel spørsmål ved om utleie av fritidsbåter blir gjort på en forsvarlig måte i dag.

Også Tanja Kragnes i Redningsselskapet mener det bør vurderes.

– Det er todelt: For det første må myndighetene sørge for at utleiere følger det regelverket som finnes. Men myndighetene bør også vurdere om reglene skal spesifiseres ytterligere. Særlig med tanke på varsling og sporing av båter, sier hun.

– Kan ikke låse fast båten

Visit Senja er en fellesorganisasjon for flere turistaktører i Senja-regionen. Ifølge markedssjef Jenny Hoff har de mye fokus på sikkerhet.

– Min erfaring er at de fisketuristbedriftene som er organisert hos oss er god på sikkerhet. De har sikkerhetsutstyr om bord, som for eksempel GPS-sporing i tilfelle noe skulle gå galt. Men vi kan ikke bestemme over gjestene våre, så det er alltid en risiko, sier hun.

– Hva kan dere gjøre da?

– Vi kan informere så godt vi kan om vær og andre forhold, men det er vanskelig å låse fast båten hvis noen har leid den i for eksempel en uke.

Treg varsling

Rapporten til Statens havarikommisjon sier også at varsling av ulykker til havs er en utfordring.

I de fleste ulykker der fritidsbåten kantrer, eller noen havner over bord, tar det mer enn 45 minutter før andre blir klar over at noen er i nød.

I dødsulykken på Senja var siste livstegn fra de involverte klokken 14.00. Ikke før klokken 17.30 ble nødetatene varslet om hendelsen.

– I noen tilfeller handler det kanskje om at de involverte ikke vet hvordan de skal varsle om en ulykke. I andre tilfeller kan det handle om at de ikke har nødvendig utstyr, sier Tanja Kragnes i Redningsselskapet.

GPS-utstyr i båtene kan være en løsning.

– Men en mobiltelefon i en vanntett pose kan være nok. Vi har jo en mobilapp som kan spore båten din, som du kan bruke dersom noe skjer, sier hun.