Hopp til innhold

DNA-tester skal redde lakseelvene

Opprettslaks er i ferd med å vanne ut 8000 år gamle laksestammer. Nå håper forskere at gentesting skal gi svar på hva som må til for å bevare den ville atlanterhavslaksens unike arvemateriale.

Altaelva

Ved å undersøke avkommet til villaksen i norske elver håper NINA å finne ut effekten av at oppdrettslaks går opp i elvene.

Foto: Sunniva Sollied Møller / NRK

– Det er på en måte det som er bekymringen med oppdrettslaksen. Gyter den med villaksen, og hvordan ser avkommet ut? Det er den innblandingen av oppdrettslaksgener i villaksbestanden som bekymrer oss, sier forskningsleder i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Tor Næsje.

Stryking av rogn

Stryking av rogn. Oppdrettsselskapene er med på å finansiere undersøkelser av genetikken, altså arvematerialet til laksen, for å se om det har vært mye innblanding av oppdrettslaks i villlaksen.

Foto: Veterinærinstituttet

Problemet med at rømt oppdrettslaks går opp i lakseelver er stort flere steder i landet. Nå har forskere ved NINA utviklet en metode med gentesting av laks for å avsløre om villaksen i elvene i dag har oppdrettslaks blant sine forfedre.

Ved å avsløre opphavet til laksen sikres riktig valg av stamfisk som kan settes ut i elver og vassdrag, og dermed videreføre den genuine Atlanerhavslaksen.

Å ha en oppdrettslaks i slekta er ikke noen fordel for en laks som lever i naturen. Avl på kommersielt viktige egenskaper hos oppdrettslaksen har ført til genetiske forandringer som ikke er fordelaktige i naturen.

Artikkel på NINA.no, «Gentester laksen for å avsløre oppdrettslaks i slekta»

8000 år gammel fisk i fare

Befruktet rogn (øyerogn) fra stryking av stamfisk.

Befruktet rogn (øyerogn) fra stryking av stamfisk.

Foto: Jon Olav Ørsal

Metoden blir i år tatt i bruk for første gang i 100 norske lakseelver, og skal danne et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å forhindre at oppdrettslaks og villaks parer seg.

– Vi studerer DNAet, og da studerer vi deler som er variable i arvestoffet. På den måten så kan vi regne ut slektskap mellom bestander av laks og mellom individer av laks, og det er jo disse molekylærgenetiske markørene vi bruker for å spore innkryssning av rømt oppdrettslaks, forklarer Sten Karlsson, som er partner i prosjektet med ansvar for å gjøre de molekylærgenetiske studiene.

Tor Næsje sier at det er mye som står på spill dersom villaksens arvemateriale holder på å bli vannet ut.

– Villaksen i for eksempel Altaelva har brukt 8000 år på å utvikle seg til å bli den unike Altastammen, og da er man jo redd for at oppdrettslaksgenene skal kunne utvanne denne stammen som har brukt så mange år på å komme dit den er i dag, sier han.

– I gang med nedbygging av det ville fisket

En elv som har fått merke oppgangen av oppdrettslaks er Altaelva i Finnmark. Der har antall registrerte oppdrettslaks så langt i sesongen økt med 14 prosent.

Sportsfiskere i det som er kjent som «Kongens elv», har sendt inn skjellprøver fra laks tatt i Altaelva så langt denne sesongen. Det er NINA som har analysert tallene, og sportsfiskere i elva finner tallene skremmende.

– Gamle laksefiskere sa det da oppdrettsanleggene kom, hvis ikke staten går inn og kommandere den gjengen der på land, så får vi dette. Det går ikke så mange år før vi er på 50 prosent, så 60 prosent. Vi er i gang med nedbygginga av det ville fisket, sier Frank Halvorsen.

Frank Halvorsen Sverre Andersen

Sverre Andersen og Frank Halvorsen tror det er sannsynlig at noe av fisken de får er andre- og tredjegenerasjons oppdrettsfisk. – Det finnes jo ikke futt og fart i de, det er en gjeng med slappfisker om man kan bruke det uttrykket, sier Halvorsen.

Foto: Eirik Hind Sveen