Folket i Karasjok kan bli landets tredje største grunneier om de får eie sin egen kommune. Men direktør Jan Olli i Finnmarkseiendommen (FeFo) vil at Høyesterett skal fatte endelig avgjørelse i saken.
Han anbefaler å anke en nylig dom fra Utmarksdomstolen, som med knapt flertall kom fram til at lokalbefolkningen har eiendomsrett.
– Vi har landet på at jeg kommer til å innstille overfor styret at vi anker saken til høyesterett, sier direktør Jan Olli i FeFo.
Olli mener det er stor usikkerhet rundt rettsgrunnlaget som Utmarksdomstolen kom fram til.
– Det er flere forhold som tilsier at vi burde anke. Det var ikke enstemmighet hverken i Finnmarkskommisjonen eller i Utmarksdomstolen. De har heller ikke gjort de samme rettslige vurderingene og har ulikt utgangspunkt. Alt dette gjør at det er et usikkert rettsgrunnlag, sier FeFo-direktøren.
Flere vil anke
Også en av de andre partene i Utmarksdomstolen vil anke dommen, skrev iFinnmark i slutten av april. Den såkalte Guttorm-gruppen kom med krav om at det kun er dem med samisk opphav som har rettigheter på land og vann i Karasjok.
Utmarksdomstolen kom imidlertid fram til at området skal eies av alle innbyggerne i fellesskap.
Saken har stor betydning fordi den kan skape presedens i Finnmark. Lignende krav til eiendomsrett har kommet fra både Kautokeino og Tana.
– Karasjok har åpnet veien for oss. Det er veldig mye avklaringer som er kommet. Det har gjort det enklere for oss å kjøre vår sak, sa ordfører Hans Isak Olsen i Kautokeino nylig til NRK.
Jan Olli i FeFo har derfor stor tro på at Høyesterett vil ta saken om den ankes.
– Vi vet at dette er en vanskelig og komplisert sak, og at fagjurister også har ulikt syn på saken. Derfor er det viktig at høyesterett tar stilling til og gjør en grundig vurdering av dette så vi får et sikkert rettsgrunnlag som vil ha stor betydning for den videre kartleggingen.
Kan få rettigheter til jakt og fiske
Blir dommen fra Utmarksdomstolen stående, kan grunneier selv avgjøre hvem som skal utnytte ressursene. Da kan Karasjok gjennom et grunneierorgan sikre at kommunens egne innbyggere får en større del av kaka, og ikke blir fortrengt av tilreisende.
Samtidig har karasjokværingene rettigheter til å bruke naturen i hele resten av Finnmark. Det er de sikret gjennom Finnmarksloven. Seieren i denne rettssaken gir dem dobbelt opp: Enerett hjemme og rettigheter i de andre kommunene.
Men at andre skal stenges ute fra Karasjok, har blitt avvist av ordfører Svein Atle Somby.
– Vi er en liten kommune og jobber daglig med å få folk til å komme til oss og besøke oss. Vi kommer ikke til å hermetisk lukke Karasjok kommune, selv om vi har vunnet fram, sa han etter at den nylige dommen ble kjent.
Han håper å slippe en ny rettsrunde.
Skeptiske til dommen
Striden om Karasjok har blitt fremstilt som en samisk kamp mot gammelt statlig kolonivelde. Men samiske krefter har slett ikke vært samlet om kravet.
Blant annet har en gruppe reineiere protestert mot lokalt eierskap. Gruppen har vinterbeiter i Karasjok og sommerbeiter i Nordkapp, og mener fjellområdene først og fremst er flyttsamenes område, ikke de fastboende i kommunen.
Også Norges jeger- og fiskeforbund er blant dem som har støttet FeFo, og mener at dommen i Utmarksdomstolen er urimelig.
– Vi jobber for å sikre allmennheten i Finnmark sin tilgang til utmarksressursene, og vi samarbeider tett med Norges jeger- og fiskerforbund om denne saken, har Linda Heitmann tidligere sagt til NRK. Hun er leder i NJFF Finnmark.
Kostet millioner av kroner
Rettssaken gikk over tre uker i januar. Advokatene gikk dypt og detaljert inn i historien for å finne ut hvem som hadde brukt ressursene i Karasjok og styrt over dem.
Den lange rettssaken hadde også omfattende forberedelser. Bare sakskostnader til partene kommer på 24,35 millioner kroner. Staten dekker alt.
Grunnen i det aller meste av Karasjok ble overført fra Statskog til finnmarkingenes eget grunneierselskap Finnmarkseiendommen (FeFo) i 2006.
Men fortsatt kunne lokale grupper kreve eiendomsrett til sine nærområder. Det har skjedd flere steder, blant annet i Nesseby og på Stjernøya. Begge sakene endte med å bli behandlet av Høyesterett.
RETTELSE: I en tidligere versjon av saken sto det feilaktig at Finnmarkseiendommen anker avgjørelsen. Det riktige er at direktøren i Finnmarkseiendommen anbefaler sitt styre å anke dommen. Denne avgjørelsen vil bli tatt i nær framtid.