Diplomat forventer russiske mottiltak ved svensk og finsk Nato-medlemskap

– Jeg er veldig engstelig for at vi ser for enkelt på dette, sa Kai Eide til Helgemorgen på P2 og NRK1.

Eide er en erfaren diplomat og styreleder i Norsk-svensk handelskammer.

Etter at saken ble publisert presiserer Eide ovenfor NRK at han forventer flere russiske mottiltak ved svensk og finsk Nato-medlemskap.

– Vi vet ikke hvordan dette kommer til å berøre oss. Vi må være oppmerksom på at det ligger et perspektiv her som er ganske farlig.

Et finsk og svensk Nato-medlemskap fører landene nærmere hverandre og Norge, Eide mener at de ser i helt forskjellige retninger.

Svenskene ser mot Østersjøen, finnene ser mot sin 1300 km lange grense til Russland og Norge ser mot nordområdene, sier han.

– Vi sier som vi gjerne ofte gjør: Norge skal spille en lederrolle, men jeg leser i svenske medier at Sverige nå må spille en lederrolle.

Søndag ble det kjent at Finland søker Nato-medlemskap. Det bekreftet president Sauli Niinistö på en pressekonferanse.

Svenska Dagbladet skriver at Sverige søker om Nato-medlemskap tirsdag eller onsdag.

Positivt for et samlet Norden

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) ser flere fordeler med et samlet Norden i Nato.

Likevel er han ikke uenig med Eide.

– Norge og Danmark har ikke i alle sammenhenger tenkt det samme. Vi må være forberedt på at det reiser noen nye problemstillinger og diskusjoner.

Gram mener at en svensk og finsk søknad inn i Nato er positivt for et samlet Norden.

Han vil at Norge skal ha en lederrolle i det nordiske arbeidet i Nato.

– Vi får en felles nordisk stemme som blir tyngre i alliansesamarbeid og vi kan se hele Norden i en sammenheng i forsvarsplanleggingen.

– Norge bør ta lederrollen

Janne Haaland Matlary er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Forsvarets stabsskole.

Hun mener at et tettere militært samarbeid er positivt.

– Vi kan ha felles kapasiteter i større grad, øve sammen, transportere gjennom Sverige og Finland. Det vil bli et mer slagkraftig forsvar.

Matlary er enig med forsvarsministeren og sier at det er naturlig at Norge tar en lederrolle blant de nordiske landene i Nato.

– Det er viktig at Norge nå kjenner sin besøkelsestid. Det er vi som har erfaringer med arktisk og nordområdene innenfor Nato.

Forventer russisk reaksjon

Men professoren er spent på hvordan Russland vil reagere på at Kaliningrad-basen nå blir omringet av Nato-land.

Matlary tror at det kan føre til at Russland plasserer atomvåpen i Kaliningrad, og at det kan bli flere aggressive øvelser for å teste NATO.

– Paradokset er at det blir vanskeligere for Russland å kunne bruke denne basen som er strategisk viktig for dem, tillegg til Kola og Krim, sier hun.

Usikker på hvordan det vil berøre oss

Eide mener at reaksjonene fra Russland på Nato-søknadene til Sverige og Finland foreløpig har vært små.

Han forventer nå at Russland flytter tropper og våpen nærmere våre grenser enn vi har sett tidligere.

Diplomaten trekker frem at jo lengre krigen i Ukraina varer, jo er større faren for eskalering.

Samtidig vil et styrket nordisk samarbeid være viktig. Der vi kan skape stabilitet, må vi gjøre det, sier Eide.

– Vi er inne i det mest farlige, uforutsigbare, ustabile tiåret vi har opplevd siden 2. verdenskrig. Jeg ser med gru på hvordan det ville sett ut i dag om vi ikke hadde hatt EU-samarbeidet.