Dette sier partiprogrammene om generasjonskløften

Unge har det langt tøffere enn foreldrene sine på flere områder. Her er kortversjonen av det partiprogrammene sier om viktige punkter.

Katinka Kristin og Reidar Hofsøy.

FORELDREBANKEN: Katinka Hofsøy får hjelp av foreldrene Kristin og Reidar når hun skaffer seg sin første bolig.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

Drømmen om egen bolig eller egen fiskebåt er langt fjernere for unge i dag enn den var for foreldrene. De kan se fram til lavere pensjon enn det foreldrene fikk, og klimakrisen vil presse fram lavere forbruk og færre flyreiser.

Fire unge stiller i NRKs sak om generasjonskløften for å snakke om disse temaene.

Men hva sier de politiske partiene om de fire sakene?

Her har du kortversjonen:

Tungt å komme inn på boligmarkedet

F.v. Katinka Kristin og Reidar Hofsøy

Foreldrene til Katinka Hofsøy, Kristin og Reidar, kan konstatere at verdien på huset har økt enormt siden de kjøpte det på 1990-tallet. Det er dårlig nytt for de unge som skal inn i markedet.

Foto: NRK

Rødt går inn for en ny boligsektor for kjøp og salg utenfor markedet. Husbanken skal finansiere bygging av ikke-kommersielle boliger. De vil ha lavere skattefradrag for lånegjeld og høyere skatt på bolig nummer 2.

Senterpartiet vil bruke distriktspolitikken for å sikre spredt bosetting og dermed begrense prisøkningen på boliger i byene. De vil tilpasse byggeforskriftene etter lokalt klima, så folk kan bygge billigere. De vil styrke BSU-ordningen (boligsparing for ungdom), startlånsordningen og Husbanken.

Høyre vil endre reglene for å sikre at de som mangler egenkapital, men har råd til å betale avdragene, kan få lån til sin første bolig. Høyre vil også jobbe for at flere kan bruke leie-til-eie-modellen, der du får kjøpe boligen til det den kostet da du begynte å leie den. (Du får altså beholde verdiøkningen som skjer i leieperioden.) De vil fjerne unødvendige lover og tekniske krav som gjør det dyrt å bygge, og øke maksimalt sparebeløp i BSU-ordningen.

Arbeiderpartiet vil at kommuner sammen med boligbyggelag skal kunne bygge boliger til folk med lite egenkapital. De vil fryse maksbeløpet i BSU og begrense den til første boligkjøp.

Kristelig Folkeparti vil gjøre det enklere å finansiere egen bolig i distriktene ved å senke kravet til egenkapital og gi topplån i Husbanken. De vil ha en tredje boligsektor der ideelle organisasjoner får tilskudd fra staten for å bygge, men leier ut til kostpris. De vil endre reglene slik at det blir mulig å gi økt lån til dem som kjøper sin første bolig.

SV vil ha en ny ikke-kommersiell boligsektor, der kommuner og boligbyggelag tar en aktiv rolle. De vil ha høyere skatt på sekundærbolig (en bolig man eier, men ikke bor i selv) for å hindre at skattesystemet belønner spekulasjon. De vil ha en ny tilskuddsordning der Husbanken blir medeier i boligen og tar sin del av risikoen eller gevinsten. De vil at alle kommuner skal tilby leie-til-eie-boliger (se forklaring ovenfor). SV vil skrote hele BSU-ordningen. De vil utrede å sette et tak på hvor mange boliger en person eller et selskap kan eie, og endre lånereglene til fordel for førstegangskjøpere.

Venstre vil fjerne rentefradraget for å dempe prisveksten på boliger. Husbanken skal få mer penger for å gi startlån til flere. Folk som kjøper sin første bolig skal få lavere krav til egenkapital og fritak for dokumentavgift.

MDG vil ha en ny ikke-kommersiell boligsektor, og gi kommunene makt til å sette krav til utbyggere om at en andel av nybygg skal gå rimelig til førstegangskjøpere. De vil bekjempe prisveksten ved å gradvis fjerne rentefradraget og utrede økt skatt på sekundærbolig (en bolig man eier, men ikke bor i selv). De vil utvide ordningen med startlån.

Mindre pensjon enn foreldrene

Tora Bech Haldorsen (18) og mamma Camilla.

Tora Bech Haldorsen (18) må spare det meste av livet eller jobbe mye lenger om hun skal få samme pensjon hver måned som det moren Camilla vil få.

Foto: THEIS ROKSVÅG PEDERSEN / NRK

Den siste reformen justerte pensjonene i takt med at folk etter hvert lever lenger. Det betyr i praksis at man får mindre hver måned – hvis man ikke står lenger i jobb. Hvis du er født i 1995, må du fort ha rundt en million kroner på konto når du fyller 67 for å komme like godt ut av det som generasjonen før deg. Nesten alle partier støtter hovedtrekkene i reformen.

Arbeiderpartiet vil videreføre et skjermingstillegg for uføre som blir alderspensjonister, slik at de skjermes for deler av levealdersjusteringen.

Høyre vil videreutvikle et forutsigbart pensjonssystem som stimulerer folk til å stå lenger i arbeid.

Kristelig Folkeparti vil la hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast, men vurdere justeringer for å sikre rettferdig fordeling.

Venstre vil kutte statens bidrag til avtalefestet pensjon (AFP) for folk over 62 år.

Miljøpartiet De Grønne vil ha en mer fleksibel pensjonsalder, slik at flere får mulighet til å jobbe lenger enn dagens grense for ordinært stillingsvern. De vil også vurdere å sikre retten til redusert arbeidstid for alle over 62 år.

Sosialistisk Venstreparti vil endre levealderjusteringen for å sikre rettferdighet for yrkesgrupper som må slutte tidlig, og for yngre generasjoner. De vil skjerme uføre mot effekten av levealderjusteringen

Fremskrittspartiet vil at pensjonsytelsen skal stå i forhold til innbetalt premie og opparbeidede rettigheter.

Rødt vil ha en solidarisk folketrygd, ikke ha et forsikringssystem hvor de som allerede har mest skal kunne bygge seg opp pensjonsformuer.

Senterpartiet støtter målene i pensjonsreformen, som stimulerer til arbeid og lar folk velge når de vil gå av. De vil endre loven slik at pensjonister fortsatt kan jobbe uten å tape offentlig tjenestepensjon.

Klima og flyreiser

Veronica Skotnes

Veronica Skotnes (23) har ikke samvittighet ti å reise med fly. Foreldregenerasjonen hadde derimot svært få hemninger.

Foto: Rasmus Svensson / In The Same Boat

Rødt vil øke CO₂-avgiften og gjøre det dyrere å fly langt, fordi store utslipp må koste.

Høyre vil endre flyavgiftssystemet slik at det blir rimeligere å reise med null- eller lavutslippsfly.

KrF vil innføre en avgift på flyreiser mellom byer der tog er et alternativ til fly. De vil redusere flyseteavgiften på kortbanenettet, og øke den på andre flyreiser.

MDG vil øke klimaavgiften på forurensende flyreiser, differensiert ut fra reiseavstand og tilgangen til alternative reisemåter.

Venstre vil øke flypassasjeravgiften for flyreiser til land utenfor Europa.

SV vil øke flypassasjeravgiften til destinasjoner både innenfor og utenfor Europa, men skjerm mot avgiftsøkninger på kortbanenettet så langt det er mulig etter EØS-avtalen.

Aps program nevner ikke flyavgifter, men de vi øke CO₂-avgiften og ha som mål at all innenlands flytrafikk er utslippsfri innen 2040.

Frp vil kjempe mot klimapolitikk som påfører folk flest høyere avgifter og ikke gjeninnføre flypassasjeravgiften.

Senterpartiet

Kjøp og salg av fiskekvoter

Tor Einar Bietilæ

Tor Einar Bietilæ må betale flere millioner hvis han skal ha en torskekvote til båten sin. Faren hans fikk en kvote gratis – og den er nå verd flere millioner.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Arbeiderpartiet vil ha en helt ny gjennomgang av alt som handler om fiskekvoter. De sier nei til at man får beholde kvotene man har kjøpt, for alltid.

Fremskrittspartiet vil utvikle et system der kvoter kan selges og kjøpes i hele landet. De vil ha samme mulighet til kvotesalg for fiskefartøy under 11 meter som det hittil har vært for de større båtene.

Kristelig Folkeparti vil ha tiltak for å hindre urimelig vekst i kvoteprisene. De vil sikre at kvotene som har vært solgt og kjøpt med tidsbegrensning, går tilbake til fellesskapet når perioden er omme.

Venstre vil gjeninnføre rekrutteringskvoter for å sikre at ungdom kan komme inn i fiskerinæringa, dessuten etablere en
økonomisk støtteordning for ungdom som må investere mye for å komme i gang.

Miljøpartiet De Grønne sier nei til både evigvarende kvoter og til at kvoter skal kunne kjøpes og selges på det åpne markedet.

Sosialistisk Venstreparti vil ha 50 prosent avkorting av kvoten ved såkalt strukturering, altså at bare halvparten kan selges. Resten skal gå til rekrutteringskvoter som ikke kan selges videre.De vil grunnlovsfeste at havet tilhører folket og skal komme lokalbefolkning til gode, at kvotene skal omfordeles og tildeles slik at de prioriterer kystflåten og at ungdommen får komme inn i bransjen.

Senterpartiet vil si nei til kvotesalg fra de minste båtene. De vil utrede en ny ordning der man får konsesjon til å fiske og ikke en kvote som kan selges. Sp vil legge til rette for at kvotene kan overføres til neste generasjon.

Høyres program nevner ikke kvotene spesielt, men partiet vil ha «modernisert, forenklet og effektivt regelverk».

Rødt vil tilbakeføre eierskapet til fiskerinæringen til kystbefolkningen gjennom å gjøre slutt på kjøp og salg av kvoter og overføre kvoter til kystfiskeflåten. Kvoter fordeles etter distrikt.

Sjark i Lofoten.
Foto: Knut Troim / Unsplash.com

Vil du lese partiprogrammene selv?

Du finner dem her:

LES OGSÅ: Egentlig er det foreldrene dine som er bortskjemt – Spesial