Dette kan avgjøre valget i Troms

En av de heteste debattene gjelder konsekvensutredning for havområdene utenfor Senja, Vesterålen og Lofoten. Søkelyset blir i stor grad rettet mot Arbeiderpartiets landsmøte i mars. Fylkespartiene i Troms og Finnmark sier nei. Nordland Ap sier ja. Aktører i debatten, på begge sider, får det til å framstå som om landsdelens framtid avhenger av denne saka. Så enkel er neppe verden.

Splittelse i Ap

I Arbeiderpartiet er det en reell splittelse. Men det overbeviser neppe så mange at bare 15 av Aps 52 ordførere i Nord-Norge vil ha ei konsekvensutredning, som er det første og avgjørende steget for å kunne starte boring. Det er et hardt slag for tilhengerne at kommunestyrene i Lofoten sier nei.

Etter det vi forstår jobbes det med et kompromiss som kan bli presentert på Aps landsmøte. Det kan være at deler av sokkelen gis varig vern, mens det åpnes for ei konsekvensutredning i andre deler. Men er det nok?

Press fra LO

I deler av LO presses det voldsomt på for å få et olje-ja. I fylkestinget i Troms var det bare Høyre og Frp som stemte for ei konsekvensutredning sammen med Aps representant, LO-sekretær Synnøve Søndergaard. Hun følger marsjordren til sin sjef og arbeidsgiver, LO-leder Gerd Kristiansen som er en lidenskapelig oljetilhenger. Men mange i LO som sokner til offentlig sektor, sier et klart nei.

Uansett regjering etter valget i september, kan denne saka bli torpedert av KrF, Venstre, SV, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. Småpartiene kan blokkere i ulike regjeringsalternativer. For dette blir en kampsak.

Beinhardt kjør

Frp og Høyre vil kjøre beinhardt på oljesaka. De beskylder allerede Ap for å være uansvarlig som lar seg styre av miljøinteressene. Frps førstekandidat ved stortingsvalget, Per-Willy Amundsen lovte på nominasjonsmøtet et hardkjør for konsekvensutredning. Han så fram til å slippe å ta hensyn til støttepartiene KrF og Venstre i valgkampen. Men det sa han før Amundsen ble statsråd. Men ei meningsmåling som InFact gjorde for NRK i desember, viste en fin framgang for Ap. Det kan tyde på at partiet i Troms tjener på sitt olje-nei. Og Aps to toppkandidater, Cecilie Myrseth og Martin Henriksen sier også nei.

Føler seg lurt

Langtidsplanen for Forsvaret kan også innvirke på valgkampen. Mange i Indre Troms føler seg lurt etter kompromisset om helikoptrene på Bardufoss. Det foreligger ingen garantier for at det i den såkalte landmaktutredningen vil være nok penger til innkjøp av nye helikoptre, til erstatning for dem som skal flyttes til Rygge. Denne saka kan særlig ramme Arbeiderpartiet og Høyre.

Langtidsplanen for Forsvaret har skapt en dramatisk situasjon for Andøya. I denne delen av Vesterålen kan neppe Høyre, Ap og Frp regne med å få mange stemmer ved stortingsvalget.

Hva skjer med kommunereformen?

Til våren vil regjeringa legge fram sine forslag om kommunereform. Hvor tøffe vil regjeringa våge å være i et valgår? Vil de følge fylkesmannens forslag om en kraftig reduksjon av antall kommuner i Troms? Regjeringa må også bestemme seg for regionreformen. Blir det fortsatt tre regioner i Nord-Norge? Hvor skal grensen gå? Får Høyres Elisabeth Aspaker bli fylkesmann for hele Nord-Norge, eller må hun og mange andre hos Fylkesmannen i Troms på flyttefot til Bodø eller Vadsø/Alta?

Bråk blir det uansett. Og dem som synes å tjene på dette er Senterpartiet som nå konkurrerer om et mandat i Troms.

Nye veier

Til våren skal regjeringa presentere sitt forslag til transportplan. Denne planen blir viktig for Troms. Der får vi vite hvilke nye veier som skal bygges, hvilke strekninger som skal rassikres, og om det blir foreslått innføring av bompenger. Hva blir skjebnen for E8, innfartsveien til Tromsø? Søkelyset vil også bli rettet mot Statens vegvesen og deres økonomiske beregninger. Transportplanen kan føre til at stortingskandidater overbyr hverandre.

I løpet av valgåret skal staten avgjøre hva som vil skje med hurtigruta. Ønsker regjeringa en ny avtale? Skal hurtigruta inngå som en del av Transportplanen? Og får vi en debatt om bygging av jernbane i Troms? Dette er viktige diskusjoner som angår landsdelen.

Svalbard også viktig

Svalbard bør stortingspolitikerne være opptatt av. Nå har sikkert den nye svalbardministeren, Per-Willy Amundsen fått vite hva hans ansvar er for svalbardpolitikken. Det må snart tas noen avgjørelser om bebyggelsen i Longyearbyen. Mange boliger ligger i skredutsatte områder. Det bør trolig bygges mye nytt for å unngå skredfarlige områder og hyppige evakueringer. Det vil koste mye penger. Samtidig er det nødvendig med ei satsing på havneutbygging i Longyearbyen.