Dette er politiets «røde flagg» mot nettovergripere

Før ble man fortalt at man måtte passe seg for fremmede som kjørte rundt i en stor kassebil og delte ut godteri til barn.

Nå kan en person med dårlige hensikter være med deg helt inn på soverommet. Det kan være den siste som ønsker deg god natt på kvelden, og den første du skriver til når du våkner på morgenen.

Et eksempel er en mann tidlig i 20-årene som har begått seksuallovbrudd mot 13 mindreårige jenter i Tromsø. Fem av dem var under 14 år.

Han har også utnyttet en ukrainsk flyktning i en særlig sårbar situasjon, da hun akkurat hadde kommet til Norge.

Kontakten startet alltid via sosiale medier. Ofrene var unge jenter i starten av tenårene, som knapt visste hva kjærlighet var, annet enn til familie og venner.

Saken som har pågått i Nord-Troms tingrett de siste månedene er et eksempel på et samfunnsproblem alle bør være obs på, ifølge politiet.

Aktor beskriver han som manipulerende og kynisk, og at han spilte på jentenes usikkerhet og uerfarenhet.

De var for unge til å se de røde flaggene som vaiet.

Netflix og chill

Joggeskoene trommer utålmodig i gulvet i rettssalen. Mannen i vitnestolen snakker om hvordan de unge jentene bare «kom til ham».

– Jeg har alltid lett etter kjærlighet. Jeg var forelska, blind på kjærligheten, forteller han.

De siste årene har det vært en økning i antall barn og unge som blir kontaktet av overgripere digitalt, ifølge Kripos. Stadig flere av dem har som mål å møte ofrene fysisk for å begå seksuelle overgrep.

Typisk for denne typen overgripere er at de har et stort antall lovbrudd og ofre. Slik er det også i denne saken.

Den tiltalte mannen som nå sitter i Nord-Troms tingrett har hatt ganske lik fremgangsmåte med nesten alle jentene.

Han ba dem sende bilder av seg selv. Først bilder med klær, så ville han ha lettkledde bilder. Deretter kom spørsmålene om å møtes fysisk.

Han ba dem ta på seg en grå joggebukse, før han hentet dem i bilen sin og tok de med seg hjem.

Jentene trodde de skulle se på film og slappe av. Men mannen de møtte hadde en voksen forståelse av begrepet «Netflix og chill».

Der gjorde han ting med jentene som de ikke ville.

Men i hans øyne er det han som har blitt lurt.

Lokkedukker og pengesluk

I vitneboksen forklarer den litt bredskuldra mannen hvordan han fikk kontakt med jentene på Snapchat, Tinder, Instagram eller Badoo. Og han forteller at det første han tenker på er at han skal ha sex med dem.

På spørsmål om preferanse sier han at han liker blonde jenter best.

«De bør helst være tynne uten kvinnelige former, nesten som jenter med spiseforstyrrelse. Blondt hår, tynn og uten former».

Felles for jentene er at de føler seg misbrukt, lurt, ødelagt. Han mener det ikke er hans feil, men at det er voksne som har lagt ordet overgrep i munnen på dem.

Han hevder å være et offer for barn som liker eldre gutter og menn. Og selv om han vet hva den seksuelle lavalderen er, så er han uenig i den. Han mener jenter er seksuelt klar og aktiv lenge før de er 16 år.

En av bistandsadvokatene i rettssaken har et kryssforhør av ham:

– De hadde problemer fra før, har du sagt.

– Jeg har tenkt i etterkant at det kanskje er derfor de tar kontakt med folk som er eldre enn seg selv.

– De har sagt at du er pågående?

– Det stemmer nok ikke.

– Du har sagt at de bare kom til deg?

– Jeg var i en sårbar situasjon, jeg klarte ikke å la være å bli kjent med dem.

Han fikler med en snusboks i hendene. Så stiller aktor et spørsmål.

– Ser du på deg selv som et offer? Du beskriver jentene som lokkeduer. Bør de også straffes?

– Vi er alle ofre her. De bør ikke få fengsel, men få på rullebladet at de har interesse for eldre gutter. De manipulerer oss, og så får de erstatning og masse penger, det burde få konsekvenser for dem også.

Mannen er av medisinsk sakkyndig funnet lettere psykisk utviklingshemmet.

Han erkjenner straffskyld for de fleste tiltalepunktene han er tiltalt for. Verken han eller forsvareren vil stille til intervju. Men de er kjent med innholdet i denne saken.

Politiet beskriver disse straffbare handlingene som et globalt problem.

Hva skjer egentlig på mobilen?

De siste ti årene har det vært en dramatisk økning i rapporterte overgrep mot barn. Globalt har det økt fra 1 million rapporter i 2010 til nesten 17 millioner i 2019, ifølge Kripos.

Politiet og politikere jobber aktivt med å finne ut hvordan man skal forhindre nye.

– Det er en tydelig trend, og noe vi er bekymret for at skal øke i framtiden, sier Anders Magnus Jensen, fagleder for digitalt politiarbeid i Troms politidistrikt.

Personer som har en seksuell interesse for barn har flyttet seg fra svømmehallen og fotballbanen til de nye digitale arenaene barn er på.

Politiet har fulgt etter, men det er ikke alt de klarer å fange opp før det er for sent.

I tillegg har alle politidistrikt en nettpatrulje, som jobber ut mot publikum. Her forsøker de å snakke direkte mot barn og unge om å være forsiktige på nett.

Budskapet er enkelt, men likevel utrolig vanskelig: ikke la deg lure.

Man skal ha den naturlige skepsisen til hvem man blir kontaktet av, sier Lise Folkestad, fagleder for forebyggende og etterretning i Troms politidistrikt.

– Det er heftige og alvorlige saker unge kan bli utsatt for på nett. Folk må forstå at dette foregår.

Hvis foreldre ikke har satt seg inn i hvordan ulike apper fungerer, og ikke vet hvordan de skal snakke med barna sine om dette, så styrer de kanskje unna temaet.

– Ofte er det et misforhold mellom barn og foreldres kunnskap. Da unngår man kanskje å snakke om hva som er greit og ikke. Da må barn finne ut av det selv og prøve seg fram, sier Jensen.

Selv om det i denne saken er snakk om fysiske overgrep også, kan man bli minst like preget og ødelagt av nettovergrep, sier Lise Folkestad.

– De som er utsatt for overgrep på nett, blir utsatt for samme traumer og senskader som de som blir utsatt for fysiske overgrep. Vi står overfor et enormt samfunnsproblem i tiden framover om man får så mange utsatte. Alle må ta på alvor de skadene det påfører utsatte på nett også, sier Folkestad.

Politiet har noen konkrete røde flagg alle bør være obs på.

De røde flaggene

Den typiske overgriperen finnes ikke. De kommer i alle aldre og kjønn, og i alle samfunnslag.

Hvordan kan man da navigere seg gjennom ungdomsårene, uten å møte på folk du ikke bør møte?

Det er noen røde flagg du kan se etter, og som du bør ta på alvor før det har gått for langt, sier Folkestad, og skisserer:

Er det den du tror det er?

Når du snakker med noen, eller blir kontaktet av noen som legger deg til på Snapchat eller i et spill. Gjør de undersøkelsene du kan. Er det den du tror det er?

Følg magefølelsen

Er du skeptisk? Det er sjeldent uten grunn. Følg magefølelsen din!

Seksualisert språk?

Oppfører den du skriver med seg usunt? Ber vedkommende om nakenbilder, eller bruker seksuelt språk? Vær på vakt. Mange unge er litt nysgjerrige og tenker litt annerledes, og da kan det være vanskelig å skille mellom hva som er greit og ikke. Det kan være spennende i starten, men så begynner det å gå galt.

Hold litt tilbake

Mange med dårlige hensikter utnytter naiviteten til befolkningen. Vær litt forsiktig med å dele privatlivet ditt. Det ville du sannsynligvis ikke gjort i det virkelige liv heller.

Alenetid?

Vil den du snakker med plutselig bytte plattform, og chatte alene? Sannsynligvis er ikke personen den han/hun gir seg ut for å være. Det er når kontakten flytter seg at det røde flagget kommer. Vær litt skeptisk.

Vil varsles automatisk om overgrepsmateriale

– Internett er en utømmelig markedsplass for overgrep, så forebygging og bevisstgjøring er helt avgjørende for trygghet på nett, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Regjeringen har sammen med flere andre land erklært overgrep mot barn som et globalt problem. Nå jobber flere departementer sammen for å forebygge overgrep på nett.

– Vi ønsker å få på plass nye hjemler og teknologi som gjør at de kan filtrere ut datatrafikk hos norske tjenestetilbydere som inneholder overgrepsmateriale, slik at det automatisk meldes til politiet, sier hun.

Hun hadde nylig et møte med de store kommunikasjonsgigantene Telenor og Telia, og Vipps.

– Vi ser eksempler på at barn får betalt for å dele nakenbilder. Derfor tok jeg opp behovet for bedre foreldrekontroll for barn under en viss alder, eller en forhåndsgodkjenning av hvem som kan vipse penger, sier justisministeren.

Regjeringen vil også styrke politiets mulighet til å avdekke og etterforske nettovergrep. De vurderer å få på plass en meldeplikt for alle som finner overgrepsmateriale, om det er et teleselskap, en server eller sosiale medier.

– Når vi jobber videre med disse utfordringene må vi ha med oss privat sektor, som sitter på teknologien og gjør mye viktig arbeid. Vi må også jobbe internasjonalt for å ansvarliggjøre de store selskapene som Google, Facebook og Twitch, sier Enger Mehl.

– Håper jeg får straff

I Nord-Troms tingrett spilles det av videoer av barn som forteller hva som skjedde da de unge jentene møtte tiltalte. De har vært inne til vitneavhør på Barnehuset i Tromsø.

Her beskrives hvordan han tok initiativ til seksuelle handlinger. At tiltalte var kynisk og utspekulert.

Ei jente beskriver at tiltalte behandlet henne på en smertefull og brutal måte.

Mannen jentene møtte var mye eldre enn dem, og skulle vært den voksne og ansvarlige som sa nei.

Istedenfor skal han ifølge politiet ha spilt på samvittigheten til jentene, og tatt i bruk alle virkemidler for å oppnå seksuell omgang.

– Dette var ingen gjensidig seksuell utforskning. Dette var grov utnytting, sa aktor i retten.

På rettens siste dag kommer tiltalte med en sluttkommentar:

– Jeg håper jeg får straff, og en ny sjanse. Dette kommer aldri til å skje igjen, jeg har tatt lærdom. Jeg visste ikke at mine handlinger kunne bli så betydelig, det må jeg leve med for resten av livet.

En stund etterpå dømmer tingretten ham til 8 år og 6 måneders fengsel. De mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at han har gjort alt han var tiltalt for. Dommen er ikke rettskraftig.