Hopp til innhold

Det finnes ingen friidrettshaller i Nord-Norge – Elea (18) måtte flytte for å satse videre

Det er vanskelig å gi unge i nord muligheten til å bli like gode som Karsten Warholm, mener NTG-lærer Henrik Johansen.

Elea Jørstad Bock fra Hammerfest

MÅ TIL SØR: 18-åringen fra Hammerfest har sett mange slutte med friidrett fordi de ikke kan flytte for å satse videre på sporten. Her er hun i Mannheim på en konkurranse.

Foto: Privat

– Det var ikke engang et alternativ å gå på videregående i Nord-Norge hvis jeg skulle fortsette med friidrett, sier Elea Jørstad Bock fra Hammerfest.

Hun er i dag tatt ut på U20 landslaget og satser på 100 meter hekk, men det er mer på tross av og ikke på grunn av hjembyen.

Høsten 2018 flyttet hun fra Hammerfest i Finnmark til Oslo for å gå på Norges Toppidrettsgymnas og satse videre på friidrett.

I Nord-Norge finnes det nemlig ingen innendørs friidrettshaller med rundbane.

Og på grunn av lange vintre med mye snø er det umulig å trene utendørs store deler av året.

Nærmeste friidrettshall er i Trøndelag

Skal man til nærmeste hall må man reise helt til Steinkjer i Trøndelag. Det er til tross for at det finnes over 130 friidrettsklubber i Nordland, Troms og Finnmark.

– Det er veldig kjipt for friidrettsmiljøet, da blir det bare enda mindre i nord. Alle de andre jeg kjente fra Finnmark og Troms som drev med det, ser jeg ikke lengre på friidrettsbanen, forteller Bock.

– Også ser man stor forskjell på resultatene. Det er jo mye vanskeligere å bli god der oppe. Her nede i sør begynner man når man er kjempeung og trener på ordentlige fasiliteter.

Karsten Warholm

Karsten Warholm imponerte under OL, men utgangspunktet for å bli like god som ham er dårlig om du bor i Nord-Norge.

Foto: Lise Åserud / NTB

Hekkeløperen Karsten Warholm sikret nettopp OL-gull i 400 m hekk. I hans hjemby Ulsteinvik i Møre og Romsdal med under 6000 innbyggere, har de en friidrettshall med 200 meter rundbane som sto klar i 2016.

Stiller dårligere

Men det er vanskelig å gi unge i nord muligheten til å bli like gode som Karsten Warholm. Det mener Henrik Johansen, trener for miks sport ved NTG i Tromsø, der blant annet friidrett står på læreplanen.

Henrik Johansen NTG

Henrik Johansen er lærer ved NTG.

Foto: NTG Tromsø

Årsaken er manglende anlegg.

– Vi er den landsdelen som i størst grad trenger innendørsanlegg med den vinteren vi har. I Sør-Norge har det kommet 10 nye haller de siste ti årene, sier Johansen og legger til:

– Der det har kommet nye haller blomstrer friidrettsmiljøet.

Reiser til Sverige for å trene

– Hva betyr det for unge som vil satse at det ikke finnes haller til å trene i på vinterstid?

– Skal du bli god i noe, må du øve på det. På et tidspunkt må du løpe lengre enn 60 meter og det er jo på vinteren at du legger det gode treningsgrunnlaget. Da blir det litt begrensa i Nord-Norge når du ikke har muligheten til å trene på dette, sier Johansen.

Han mener idrettskretser- og klubber må legge press på politikere for å få på plass friidrettshaller.

– Det er egentlig umulig for oss å dra til Steinkjer for å trene. Vi har av og til reist til Piteå i Sverige, og det sier jo sitt, sier Mette Stattin, som er styreleder i en av Nord-Norges største friidrettsklubber, IK Hind.

Om vinteren har de kun en 50 meter lang løpebane med en madrass i enden som utøverne løper inn i.

– Forrige helg hadde vi to utøvere i finalen på 400 meter i junior NM. Det har aldri skjedd før, og det at våre utøvere klarer å prestere på det nivået, bør faktisk ikke la seg gjøre med de forholdene vi har, sier Stattin.

– Det finnes talenter de fleste steder

Anleggsansvarlig i Norges Friidrettsforbund, Kalle Glomsaker, er enig med Johansen og mener Nord-Norge har et stort «handikap» i mangel på friidrettshaller.

– Det finnes talenter de fleste steder, men en grunnleggende forutsetning for å bli god er anlegg og fasiliteter, sier han.

Barn og unge er dermed prisgitt hvor i landet de bor, dersom de skal få videreutvikle talentet sitt, mener Glomsaker.

– Det er vanskeligere å utvikle talenter i nord der det mangler anlegg. Særlig med en lang vinter som krever gode muligheter innendørs, sier han.

Kalle Glomsaker forteller at det er store svarte hull på kartet og at det har vært planer lenge om nye anlegg både i Tromsø og Bodø.

Graver fram løpebanen

To gravemaskiner er i gang med å «lete» frem løpebanen i Tromsø i midten av mai 2020.

Foto: BUL Tromsø Friidrett

Krysser fingrene for hall i Tromsø

Kulturdepartementet opplyser i en e-post til NRK at tilskuddet til bygging av idrettsanlegg kommer fra spillemidlene, altså overskuddet fra Norsk Tipping. Disse pengene kan kommuner, fylkeskommuner og idrettslag selv søke på.

Planlegging og bygging av friidrettsanlegg vil derfor være opp til kommunene og idretten selv, skriver departementet til NRK.

Statssekretær Emma Lind forklarer at regjeringen bevilger penger til anleggsbygging, men at det ikke er statens oppgave å prioritere hvilke anlegg som skal bygges hvor. Hun syns det er bra at idretten løfter fram problematikken og gjør behovene sine kjent.

– Så kan vi håpe at neste generasjons friidrettstalenter i nord ikke må flytte sørover for å kunne utvikle seg, skriver hun i e-posten til NRK.

Både Alta og Harstad kommune sier til NRK at de ikke har hatt mulighet til å prioritere en slik hall.

Johnni Håndstad, som er leder i Troms Friidrettskrets, krysser fingrene for at Tromsø får på plass en kombinasjonshall – som vil bli den første og eneste hallen i Nord-Norge for friidrett.

– Det er vi som hele tida må stå på for å få det til. Tromsø har hatt det i sine planer de siste 15–16 årene, men andre ting har blitt prioritert først. Til høsten bør denne hallen være førsteprioritet, sier Håndstad.

Vallhall i Tromsø

Så fort snøen begynner å tine kan BUL Tromsø Friidrett brøyte frem banen, her fra mai 2020.

Foto: BUL Tromsø Friidrett

– Det er mye vanskeligere å bli god om du ikke har ordentlige treningsforhold. Det har masse å si, også for treneren, mener Elea Jørstad Bock.

Hun håper også at det kommer på plass en hall som kan brukes til friidrett i Nord-Norge.

– Jeg skjønner at det koster penger og er dyrt å lage fine innendørsbaner for en idrett som er ganske liten i nord. Men man kunne kanskje flette det inn i fotballhallen, sånn at det ikke bare brukes til én idrett, sier Bock.

Endringslogg: Utfyllende svar fra statssekretær Emma Lind i Kulturdepartementet ble ført inn 05.08.21 kl. 14.57.