Derfor ønsker regjeringen at lokale myndigheter skal avgjøre gruvesaker

– Vi ønsker at det skal være økt aktivitet i mineralnæringen, sier statssekretær Lars Jacob Hiim i Nærings - og fiskeridepartementet.

Han sier at han skulle ønske at flere prosjekter kom i gang i Norge.

• Les også: Reagerer på gruvebransjens holdning til lokaldemokratiet

– Ikke attraktive

Finnmark har blitt utpekt som et av fylkene med størst potensial for drivverdig gruvedrift. Men i mars i år falt Norge på Fraser Institutes indeks for den internasjonale mineralnæringen – en liste over de landområdene som er mest attraktive for investorer og gruveselskaper.

– Det er flere årsaker til det. Prisnivået på en del mineraler har blant annet blitt lavere. Men vi har gjort tiltak for at mineralnæringen lettere skal få etablere seg, sier statssekretæren.

Han mener planprosessene har blir bedre, det er kommet avklaring om sjødeponi, og det har blitt mer kartlegging av mineraler i Nord-Norge.

– Så har vi satset på skattelette for hele næringslivet, som også kommer mineralnæringen til gode, sier han.

Kritiserer Norge

I forrige uke kom det svenske gruveselskapet Arctic Gold på banen og advarte Norge mot utviklingen av mineralvirksomheten i Norge.

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold har tapt flere titalls millioner i Finnmark. Etter flere år med forsøk på å finne en løsning med reindrifta og kommunen, sa det stopp da kommunestyret i Kautokeino, med én enkel stemme i flertall, la ned veto for gruveplanene.

En seier for lokaldemokratiet, men i sterk kontrast til regjeringens egne mineraldrømmer.

Selskapet mente Norge burde se til Finland og Sverige, hvor de mener lokaldemokratiet ikke har like stor makt. Et utspill som ble kritisert dagen etter. Bernt Nilsen i Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden mente at det er en av verdiene i det norske demokratiet – at de som er nærmest problemene skal være de som sier ja eller nei.

Ønsker mer lokal makt

Men hva tenker regjeringen om det? Regjeringen er uenig med det svenske gruveselskapet, selv om de også ønsker økt mineralutvikling.

Hiim sier at for dem ligger bøygen ofte sentralt i Norge, og at regjeringen ønsker at den lokale prosessen skal veie tyngre.

– Ofte har kommunene vært positive, men fått innsigelser fra enten fylkesmannen, riksantikvaren eller miljøvernmyndigheter. Det er de som har lagt hindringene. Vi har gjort slik at de lokale prosessene skal ha større betydning, og dermed hevet terskelen for at de skal hindrer at det kommer i gang mineralvirksomhet, sier statssekretæren.