For tredje år på rad er lauvmakken et stort diskusjonstema for oss i nord. Å gå tur i bjørkeskogen i Nord-Norge er kanskje ikke å anbefale for dem som hater småkryp.
Den forhatte lauvmakken er her igjen.
Lauvmakken er ikke bare én art. Det finnes tre typer, fjellbjørnmåler, liten høstmåler og vanlig høstmåler. De to første artene kommer tilbake og gjør masseangrep av skogen omtrent hvert 10. år. Den tredje arten kom først til Nord-Norge i 2003, og forskerne vet dermed ikke hvilken syklus den er i.
Bytter på angrep
Det man vet, er at artene bytter på å angripe bjørkeskogen. Når den ene faser ut, så bygger den neste seg opp.
– Fjellbjørkemåleren hadde for eksempel utbrudd 2002-2003, deretter fulgte lille høstmåleren etter i årene 2004-2006. Det samme kan foregå nå, cirka ti år etter. Folk tror at lauvmakk er her hele tiden, men faktisk så er det forskjellige arter som har bestandstopper etter hverandre, sier Tino Schott ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet (TMU) til UiT. Han har doktorgrad i nettopp lauvmakk.
Størrelsen på lauvmakken varierer etter temperatur. Nå som det er en kjølig vår, er de små. De skal igjennom fem stadier før de faller i bakken, pupperer og blir borte.
– I neste uke forventer jeg at de fleste larvene rundt Botanisk hage i Tromsø er kommet i 3.-5. Stadiet. De kommer da til å bli “borte” i begynnelsen av juli, sier Schott.
- Les også:
- Les også:
Nesten altetende
Men lauvmakken er ikke bare en pest for naturen. Den er også med på å fornye skogen.
– Er det noen trær og planter den ikke liker?
– Alle tre lauvmakk-artene er nesten altetende. Når løvet på trærne er spist opp, faller de ofte på bakken og spiser bunnvegetasjonen. De spiser til og med krekling som er uspiselig for arter flest. Den eneste planten som tilsynelatende er upåvirket av lauvmakk, - i alle fall som jeg har observert, er geiterams. Mest sannsynlig inneholder denne planten stoffer som lauvmakken ikke liker, men hva det er vet jeg ikke, sier Schott.
