Intervjuobjektene kunne være anonyme om de ønsket det.
Her er noen av svarene:
Rektor: «Fordi de har fått sakkyndig uttalelse fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste, PPT, som sier noe om behovet. Det er også mulig at fordi det iblant er mange elever i klassen er det vanskelig for læreren og dekke denne elevens behov med tilpasset opplæring i klasserommet, og da blir det spesialundervisning i stedet.»
Avdelingsleder på videregående skole: «(red anm.)….For mye «vente å se holdning». For svak kompetanse blant lærerne om lese- og skrivevansker. For lite og tilfeldig arbeid med grunnleggende ferdigheter. Statistisk sett skulle det ikke være nødvendig å gi mer enn 2–3 prosent av elevene spesialundervisning ut fra kognitiv- (kognitiv, det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre) og medisinske årsaker. Resten må tilskrives systemfeil.»
Rektor: «Skolen har for lite fokus på metode. Hvis skoleeiere og skoleledere hadde vært mer myndig gjort og dermed kunne krevd at det ble benyttet forskningsbaserte undervisningsmetoder kunne flere elever (som ikke setter pris på teoretisk lesing) oppnådd forståelse.»
Anonym: «Et spørsmål med mange svar. Det kan være utfordringene den enkelte skole og lærer møter når opplæringen skal tilpasses den enkelte. Generelt færre ressurser til opplæring i grunnskolen. Spesialundervisning gir den enkelte elev en rett som tilfører skole ressurser. Læringskulturen på den enkelte skole. Uheldig organisering av opplæringa Ledelseskultur.»
Anonym: «Synes fokus heller burde være på å gi god tilpassa opplæring til både svake og sterke elever. »
- RELATERT SAK: På denne skolen får ingen spesialundervisning
- RELATERT SAK: Andreas hevet karakterene med datahjelp
- RELATERT SAK: 53.000 får spesialundervisning
- RELATERT SAK: Lærevanskar kan avdekkast i barnehagen
Kontakt oss:
Vil du dele dine erfaringer eller har du andre innspill, kan du kontakte journalistene:
- Kristine Østvold: e-post: kristine.ostvold@nrk.no, Twitter: @Kstvold
- Stine Hommedal: e-post: stine.hommedal@nrk.no, Twitter:@stihom
