Fasiten kom først sent tirsdag kveld: Mysteriet var en nøye planlagt rakettoppskyting, og russerne sto bak.
I mellomtiden hadde politiet satt i gang søk og varslet Hovedredningssentralen. De første meldingene kom klokka 19.07 i går, og vitnene mente de hadde sett nødraketter i området Hanglefjellet-Tanafjorden.
Operasjonsleder Lars Gaupset i Finnmark politidistrikt er lettere flirfull når han får spørsmål om jakten på det mystiske lyset.
– Det var seks vitner i første fase, og så dro det på seg utover. Vi gikk ut på Twitter og fikk flere vitner. Det viktigste for oss var å avklare om det var nødraketter, så vi satte i gang undersøkelser.
Omtrent slik ser det ut når satellitten skiller lag med bæreraketten, ifølge ESAs illustratør.
Foto: Illustrasjon: Pierre Carri, ESAFørst sent på kvelden kom det e-post fra Nord VTS, som ligger under Kystverket.
– De hadde sendt melding til sjøfarende om at rakettdeler kunne falle ned. Det var ukjent for oss, og ukjent for publikum. Eposten kom inn seint i går kveld, og da fikk vi oppklart det store mysteriet.
Varslet i god tid
Oppskytningen fra basen Plesetsk i Arkhangelsk var varslet i god tid, oppklarer Erlend Andersen, maritim sjøtrafikkleder ved Nord VTS – Vardø Sjøtrafikksentral.
– Den russiske sjøtrafikktjenesten varslet oss halvannen til to uker før rakettoppskytingen, og selve meldinga ligger på Kystverkets hjemmeside. Vi så artikkelen i VG i går kveld om at det var observert et merkelig lys, så vi tok etter hvert kontakt med politiet i Øst-Finnmark.
Ifølge Andersen blir det rutinemessig varslet om slike oppskytninger. Båter i internasjonal trafikk får meldingene via nettverket Inmarsat C, sammen med værvarslene de trenger.
– Det blir opplyst om et fareområde man skal holde seg unna, fordi rester av oppskytningen kan dette ned i disse fareområdene.
Videoen fra ESA viser oppskytningen fra basen i Arkhangelsk.
Norsk fareområde
Raketten gikk til værs klokka 18.57 norsk tid, og 79 minutter seinere skilte satellitten lag med bæreraketten, ifølge nettsiden til det europeiske romfartssamarbeidet ESA.
– Det er usikkert hvor den virkelig har ramlet ned, for det er store områder, sier Andersen.
– På det nærmeste kunne nedfallet vært 40 nautiske mil, det vil si 74 km, nordøst for Nordkyn. Hele fareområdet var i norsk sektor.
Satellitten skal brukes verdens største miljøovervåkingsprosjekt Copernicus, ifølge ESA. Norsk Romsenter har utfyllende informasjon på sin nettside.
Ingen ny rakett i kveld
Det var også varslet oppskytning i tidsrommet 18.40 til 19.40 norsk tid onsdag, men det er nå trukket. Dette var et alternativt tidspunkt hvis utskytningen måtte utsettes på grunn av vær eller skipstrafikk, opplyser Erlend Andersen.
