Reineier vil stoppe et av Nord-Norges største industriprosjekt

– Vi snakker om flere inngrep som skal gjøres i et allerede sterkt belastet område. I tillegg til denne kraftlinja, planlegges det gruvedrift og ammoniakkfabrikk i Repparfjord.

– Dette kommer på toppen av et pågående pukksteinanlegg i samme område. Det er ingen tvil om at konsekvensene for oss vil bli veldig store, sier Nils Mikkelsen Utsi, leder i Reinbeitedistrikt 22.

Utsi hevder de planlagte utbyggingsprosjektene vil ta vekk deler av driftsgrunnlaget. Han har hentet inn juridisk bistand, og vil stoppe Statnetts planer om en kraftlinje som kan gå rett gjennom området der reineieren har dyrene på sommerbeite.

– Reinene vil nødvendigvis trekke opp i høyden og kalve i høyfjellet. Dette vil gjøre de mer utsatt for vær og vind, pluss at det øker potensialet for rovdyrtap.

– Totalen av alle disse prosjektene er en høy grad av risiko som vårt distrikt må bære på grunn av denne kraftlinja, sier Utsi.

• Statsråd om Fosen-dommen: – Jeg forstår at veldig mange er utålmodige.

Fosen-dommen

Han velger likevel å være optimist. Årsaken er Fosen-dommen, som kom i oktober i fjor.

Her ga Høyesterett reineierne medhold i at et vindkraftverk på Fosen i Trøndelag var ulovlig satt opp. Dommen ble begrunnet med en FN-konvensjon som beskytter urfolk mot naturinngrep som kan frata reineiere muligheten for å opprettholde normal drift.

– Når høyesterett valgte å ta hensyn til en internasjonal konvensjon om rettigheter for urfolk i den saken, tror jeg det kan styrke vår sak, sier Utsi.

Kraftkrevende industri

Statnett har søkt om konsesjon for en 420 kilovolt kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest. Bakgrunnen er en rekke kommende industriprosjekter som krever mye elektrisk kraft. For øyeblikket bygges linja fram til Skaidi, og i disse dager behandler NVE konsesjonssøknaden for den foreløpig siste delen av strekningen fram til Hammerfest.

– Det er sannsynlig at reindriften vil argumentere med bakgrunn i Fosen-saken og folkerettens regler. Vi avventer myndighetenes konsesjonsbehandling av Skaidi-Hammerfest, sier kommunikasjonsrådgiver i Statnett, Ingrid Zimmermann.

Hun understreker at Statnett har hatt et godt samarbeid med reindrifta så langt.

– Vi har blant annet funnet løsninger med berørte distrikter i reindriftsområder som blant annet innebærer anleggsrestriksjoner i de mest sårbare periodene for reindriften, samt andre avbøtende tiltak.

– Det er inngått flere avtaler som regulerer anleggsfasen og i tillegg forliksavtaler som gjelder både anleggsfase og driftstid med berørte distrikter, understreker Zimmermann.

Wisting-feltet

Den største enkeltutbyggingen skjer i Barentshavet. Equinor har funnet olje og gass på Wisting-feltet. Dette er det nordligste feltet på norsk sokkel. Equinor er avhengige av en ny kraftlinje til Hammerfest for å sette feltet i produksjon.

– Om det ikke blir noe av en forlengelse av kraftlinjene fram til Hammerfest, hva skjer da med Wisting-prosjektet?

– Da har vi ikke strøm til å forsyne Wisting, og prosjektet slik vi kjenner det blir ikke gjennomført, sier Einar Erfjord, prosjektleder i Equinor.

Flere store prosjekt i støpeskjeen

Kapasiteten på den nye kraftlinja vil ligge på mellom 800 til 1000 megawatt. Foreløpig er flere industriprosjekt avhengige av at kraftlinjen blir bygd.

• Elektrifiseringen av Melkøya vil kreve nesten 400 MW.
• Wisting har behov for mellom 70 og 80 MW.
• Det finnes i tillegg en foreløpig ukjent aktør som vil ha behov for alt fra 20 til 200 MW.
• Totalt forbruk: Inntil 680 MW

Prosjektene vil i driftsfasen kunne gi flere hundre nye arbeidsplasser i Vest-Finnmark årlig. I utbyggingsfasen vil Wisting alene vil gi 28000 årsverk i Norge, ifølge Equinor.

– Vil gi stor aktivitet

Leder i Stortingets energi- og miljøkomité, Marianne Sivertsen Næss (Ap), understreker betydningen av å få plass kraftkablene til Hammerfest.

– For å få realisert Wisting er vi avhengige av denne kraftlinja, og da må vi legge til rette for at dette skjer. Det vil resultere i nye arbeidsplasser og stor aktivitet i den nordlige landsdelen, sier hun.

– I tillegg betyr det at andre store industriprosjekt kan gjennomføres ved bruk av elektrisk kraft. Samtidig må vi sørge for at det finnes nok kraftoverskudd som kommer hele landsdelen til gode. Her må man klare å se på flere forhold samtidig, sier Næss.

Rettspraksis kan bli avgjørende

Øyvind Ravna er professor i rettsvitenskap ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø. Han sier at rettspraksis fra Fosen-dommen kan komme til å spille inn om man har foran seg et liknende faktum her som på Fosen.

– Et avgjørende spørsmål for om et inngrep kan gjennomføres, er at det ikke har vesentlige negative konsekvenser for utøvelsen av reindrifta, sier han.

– I denne betraktningen skal man ikke bare se på det konkrete inngrepet. Man må også se på inngrep som har skjedd tidligere, og eventuelle andre inngrep som er planlagt.

– Når man stiller opp et bilde med flere forskjellige inngrep i et område, kan man ikke se bort fra at man nærmer seg terskelen for at vesentlige negative konsekvenser for reindrifta er passert, understreker Ravna.