– Om jeg finner et 200 år gammelt skjell, er det mulig å se klimautviklingen så langt tilbake som 1815.
Det er Michael Retelle, professor i geologi ved Bates college i staten Maine, som forklarer. Denne sommeren har han sammen med en rekke andre forskere og studenter fra USA studert skjellprøver ved Ingøy i Vest-Finnmark.
Michael Retelle, professor i geologi, har studert klimaet i Arktis siden 1976, de siste ti årene på Svalbard og Ingøy. – Vi håper å finne mer kunnskap hvordan dagens varmeperioder kan sammenlignes med tilsvarende perioder for flere hundre år siden, altså før menneskene kunne påvirke klimaet.
Foto: Allan KloVi befinner oss i Mafjord, en fjordarm som stikker inn fra nord og nesten deler Ingøy i to. Her er det flere steinformasjoner som ligger i trappetrinnslag fra fjæresteinene og oppover mot en bratt fjellside.
Steinformasjonene markerer hvor havet lå for henholdsvis 3000, 6000 og 12000 år tilbake i tid.
– Det er gjort funn av skjell som har ligget her siden år 1000. Ved å se nærmere på slike skjell, er vi i stand til å tegne et klimatisk kart.
– Dette gir et innblikk i de relativt store klimatiske endringene som preget middelalderen og helt fram til våre dager, som jo preges av en gradvis oppvarming, sier Retelle.
De siste årene har forskere fra Norge, EU-landene og USA valfartet til Ingøy for å studere skjell, både på havbunnen og på land.
Foto: Allan Klo/NRKKan bli 500 år gamle
– Det vi har funnet i de innledende forskningsrundene er så fascinerende at jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å opprettholde studiene på Ingøy. Jeg tror denne forskningen kan fortsette i flere år.
Ordene tilhører Alan Wannamaker, assisterende professor i klimaforskning ved det statlige universitetet i staten Iowa, USA.
De spesielle kuskjellene kan bli 500 år gamle, og ved å undersøke skallet på skjellene kan forskerne lese seg fram til klimaendringer langt tilbake i tid.
Wannamaker poengterer at Ingøys beliggenhet er det som muliggjør denne type forskning.
– Her møter den nordatlantiske havstrømmen de arktiske havstrømmene. Samtidig ligger øya langt fra fastlandet og er derfor ikke påvirket av store mengder ferskvann, forteller han.
Alan Wannamaker, assisterende professor i klimaforskning mener Ingøy ligger unikt godt plassert i forhold til å undersøke havforholdene der den nordatlantiske havstrømmen møter den arktiske havstrømmen.
Foto: Allan Klo«Leser» klimaforandringer i årringer
Et tverrsnitt av skjellene avdekker årringer som kan fortelle en historie om hvordan klimaet var på et gitt tidspunkt flere hundre år tilbake i tid.
Forskeren Michael Retelle har jobbet med Arktis siden 1976, hvorav de siste ti årene på Svalbard, og senest på Ingøy.
Retelle er fascinert av funnene ved Ingøy.
– Det vi håper å finne ut av er hvordan dagens varmeperioder kan sammenlignes med tilsvarende perioder for flere hundre år siden – før menneskene kunne påvirke klimaet, sier Retelle.
Om tre uker skal forskerne hente opp et nytt parti med skjell som har ligget i spesielle sandholdige måleapparater siden vinteren 2014.
Alan Wannamaker mener klimaforskningen på Ingøy har mange år foran seg.
-– Funnene som er gjort her, viser at havbunnen ved Ingøy har mer til felles med funn gjort i Nordatlanteren enn det som finnes ellers i Arktis. Dette er unikt.
Les også: Forsker: – Noen arter trives i surere hav
Les også: Fant tropisk plankton i arktisk hav
