– Uholdbart i 2017, sier daglig leder ved Arnøy Laks, Håvard Høgstad.
Størrelsen på ferga er ikke den eneste grunnen til problemene med å få laksen til fastlandet. Ved lavvann får ikke laksetrailerne være med fordi kjørelemmen på fergeleiene blir for bratt.
– Det har skjedd flere ganger i det siste, sier Høgstad til NRK.
– Kan ikke vente
Han er fortvilt over situasjonen. Bilferga «Reinøy» tar 25 personbiler. Troms fylkeskommune tar sikte på å sette inn en 50-bilers ferge.
– Det vil først skje i 2020 eller i verste fall 2023. Så lenge kan vi ikke vente, sier Høgstad.
Arnøy Laks har de siste årene utvidet produksjonen, men infrastrukturen har ikke fulgt samme utvikling. Problemet er ekstra merkbart i Skjervøy. Hele 60 prosent av slakting av all oppdrettslaks i Troms skjer i Skjervøy, som er Nord-Norges største havbrukskommune.
Slaktingen foregår ved Arnøy Laks og ved Lerøy Aurora sin laksefabrikk i kommunesenteret.
Dårlig fylkesvei
Men ferga er ikke den eneste bekymringen. En smal og overbelastet fylkesvei og en lekk undersjøisk tunnel under Maursund er et stort problem for en næring som har som mål å femdoble volumet fram til 2050.
Problemet er ekstra prekært fordi Fylkesvei 866 inn til E6 på Langslett i Nordreisa er den viktigste fylkesveien for havbruk i Troms. Bare E6 har høyere trafikkbelastning av semitrailere og vogntog med laks. I 2016 trafikkerte over 11 000 laksetrailere Fylkesvei 866. Det var en vekst på 46 prosent fra 2014.
– Ferga er en flaskehals. Fylkesveien ser ut som den er bygd for hest og kjerre og er ikke noe bedre. Slik kan vi ikke ha det. Selv om en del av folket har flyttet herfra nytter det ikke å flytte produksjonen av laks til mer sentrale steder. Den må skje på kysten, sier Høgstad.
Økte transportkostnader
Bedriften han leder eksporterer laks for en milliard kroner i året.
– At det bare bor 250 mennesker på Arnøya kan ikke spille noen rolle. Vi må få større fokus på verdiskaping og infrastruktur. Som bedrift har vi stor betydning for lokalsamfunnet. Vi betaler skatt av overskuddet, eiendomsavgift og skatt fra de ansatte, sier Håvard Høgstad.
Dårlig infrastruktur fører også til økte transportkostnader. Det må ofte hentes inn ekstra sjåfører. Noen ganger må varene kjøres helt fram med bil i stedet for å benytte den mest gunstige og mest miljøvennlige transporten med tog, påpeker den daglige lederen ved Arnøy Laks.
Henger etter
Som styreleder i Norske Sjømatbedrifters Landsforbund ser han samme problem andre steder på kysten i nord.
– Vi ser det andre steder også, at veier og ferger ikke er tilpasset den økte trafikken i transport av sjømat, sier han.
Forsinket transport har også økonomiske konsekvenser for Arnøy Laks.
I løpet av en dag tas det opp 30 000 slakteklar laks av havet og inn på anlegget til Arnøy Laks på Lauksundskaret. Det haster med å oppgradere fylkesveien fra Skjervøy og fram til Europavei 6, sier maritim næringsutvikler Silja Karlsen i Skjervøy kommune.
– Dette er en kjempeviktig sak som må prioriteres veldig høyt. Veien er så smal enkelte steder at det kan skje ulykker. Derfor må det tas tak i problemet nå, sier hun.
Staten har ansvaret
Hun har følgende beskjed til de som sitter på pengesekken og bestemmer.
– Det er på tide at fylkespolitikerne og rikspolitikerne ser den store verdiskapninga som skjer i Skjervøy. Det er Troms fylkes viktigste havbruksvei vi snakker om. Det ble fraktet sjømat for 6,5 milliarder kroner i 2016 langs fylkesveien fram til E6. Veien brukes også av oss som bor her og pendlere som jobber i og utenfor kommunen, sier Silja Karlsen.
Troms fylke har et etterslep på vedlikehold på fylkesveiene på 8 milliarder. Fylkesråd for samferdsel, Ivar B. Prestbakmo (Sp) har en rekke ganger bedt om at regjeringen tar et mye større økonomisk løft og bevilger mer penger til fylkeskommunene enn til nå. Hvis ikke vil fylkesveiene fortsette å forfalle i samme tempo som nå.
Når statsbudsjettet legges fram i høst får vi svar på om den blå-blå regjeringen har tatt de sterke signalene som kommer fra fylkene.