Skeive dager arrangeres nå i Oslo, og etter debatten Hva skjuler den samiske stillheten? forrige søndag bestemte Sametingsrepresentant Kirsti Guvsám fra Norske Samers Riksforbund (NSR) seg for at det er på tide at debatten igjen blir et tema.
- Les også: – Vi har gjort lite for homofile samer
- Les også: Tajik leder an i årets homoparade
– Jeg mener at det å sørge for at skeive personer inkluderes i det samiske samfunnet er et kollektivt ansvar, og vi kan ikke stå og være tilskuere til at noen ikke føler seg hjemme på grunn av hvem de forelsker seg, sier hun.
For henne handler det om at det samiske samfunnet må tørre å innse at det eksisterer et tabu, en ballong, som må sprenges.
Regnes som sykdom
I mars sto en samisk mann frem i bladet Nordlys, og fortalte om sjikanen han opplevde etter å ha kommet ut som homofil. Ifølge ham anses homofili fortsatt som en sykdom av mange.
– Det er svært varierte holdninger fra sted til sted. I mindre bygder med religiøse miljøer er nok fordommene sterkere, og temaet er tabu enkelte steder. Det er vår jobb som politikere å få bukt med dette, sier Guvsám.
Til nå har det ikke vært nok diskusjon om hvordan homofiles situasjon kan forbedres i Sametinget, noe som resulterer i at mange homofile vegrer seg for å stå frem i frykt for negative reaksjoner.
– Temaet kommer opp i perioder, men nå har det igjen vært en lang stillhet rundt det. Vi sametingspolitikere har som Sápmis fremste tillitsvalgte et moralsk ansvar til å gå foran i saker som det her, sier hun.
- Les også: – Samiske homofile diskrimineres
- Les også: Tyngre å være homofil i reindrifta
Flere må gå foran
Guvsám håper at flere vil ta tak og arbeide for inkludering; politikere, kulturpersonligheter, lærere og alle andre. Det vil også bli viktig for politikerne å finne langsiktige løsninger for hvordan det kan bli mer akseptert å være homofil eller lesbisk i samiske miljø.
– Ja, så klart er det ok at du som same elsker en av samme kjønn. Ja, jeg støtter deg når du viser akkurat hvem du er. Nei, homofobi er ikke greit, og de som utøver det burde gå inn i seg selv og reflektere grundig. Det er gjennom ord og handling vi viser inkludering i praksis, avslutter hun.