Rødlistet måke «eier» Hammerfest sentrum – nå søker kommunen hjelp utenfra

– Jeg har en følelse av, etter å ha vært her i ett døgn, at de er i ferd med å ta over byen. Det er ikke bra. Menneskene skal også ha et sted de trives, sier Knut Ådna.

Han har tidligere bodd 26 år i Hammerfest og er i byen for å holde konsert.

Men han har aldri sett byen bli dominert av fugler på denne måten.

– Jeg synes dem burde sørge for å få bukt med dette. Det er jo virkelig plagsomt, sier Ådna.

Kommunen har prøvd «alt» de kan

Krykkja er rødlistet i Artsdatabanken som en «sterkt truet art». Dermed er det ikke lov til å fjerne reir eller skyte den fredede måkearten.

Det betyr måkeskrik til alle døgnets tider og gater fulle av fuglebæsj for innbyggerne i Hammerfest.

– Det er støyproblematikk som går utover søvnen til dem som bor her. Vi kan både lukte og kjenne på den utryggheten ved å stå her at det kommer en del ekskrementer og avføring fra oven, sier ordfører Marianne Sivertsen Næss.

Kommunen har forsøkt å få fuglen til å finne seg et annet sted å hekke.

– Vi har prøvd over år å unngå den hekkingen i bysentrum ved å sette opp skremsel og tråd. Vi har også hatt spyling av tak, men vi har foreløpig ikke funnet noen løsning som er varig, sier Sivertsen Næss.

Derfor skal de nå hente inn ekstern kompetanse, slik at de kan gjøre både fugler og folk fornøyde.

– Vi er opptatt av å bevare bestanden og gjøre det vi kan for at sjøfugler skal ha det trygt og godt. Men kanskje ikke akkurat i bysentrum i det omfanget vi har nå, sier hun.

• Les også: Her bryter brannvesenet loven: – Det er ganske alvorlig

Tryggere i byen enn på fjellet

Grunnen til at krykkja trekker inn mot bysentrum, er ifølge Tycho Anker-Nilssen at reirene får bedre beskyttelse.

Han er seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– De store predatorene, spesielt havørn, er ikke spesielt glad i folk. De holder seg på forsiktig avstand. Dermed får krykkja bedre skjerming, sier Anker-Nilssen.

Han forklarer at de ikke har én enkel årsak til at krykkja sliter med bestanden og er rødlistet. Dette er imidlertid en global utfordring.

– I Nord-Atlanteren er så godt som alle bestandene i tilbakegang. Så vet vi gjennom mange år at de sliter med å få frem barn. Dermed blir det lite rekruttering, og bestandene går raskere tilbake, sier seniorforskeren.

I tillegg nevner han at endringer i havtemperaturen endrer økosystemet, og da også matfatet til krykkja.

– Samtidig er krykkja i en slik situasjon at vi må hjelpe dem over en vanskelig periode. Derfor må vi ta vare på de bestandene som har søkt tilflukt i tett befolkede områder, mener Anker-Nilssen.

• Les også: Krykkjehotell til 220.000 kroner står ferdig – men fuglene vil ikke sjekke inn