Den kalde krigens illegalister i Norge

Mandag 24. oktober ble en mann i 30-årene arrestert i Tromsø, mistenkt for å være en spion.

PST har siktet gjesteforskeren ved UiT for etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter. De mener mannen er en «illegalist».

En illegalist er en person som opptrer som en vanlig borger, men jobber for utenlandsk etterretning.

Han har samtykket til varetektsfengsling, men nekter straffskyld.

Det anerkjente gravenettverket Bellingcat mener den spionsiktede mannen som ble pågrepet i Tromsø er offiser i Russlands etterretningstjeneste GRU.

NRK har funnet spor som viser hvordan den spionsiktede russeren kan ha bygd en ny identitet. Sporene peker mot Malaysia.

Ifølge PST har Russland over lang tid brukt illegalister i etterretningsarbeidet sitt. Likevel er det svært sjeldent at slike etterretningsarbeidere blir avslørt.

Assisterende PST-sjef Hedvig Moe sier at en illegalist jobber langsiktig. Livshistorien deres er bygd over lang tid.

Men de har ikke nødvendigvis et direkte spionoppdrag.

– I mange tilfeller er oppdraget heller å legge til rette for den konkrete spionasjen, som å skaffe agenter, nettverk og tilgang til sensitiv informasjon, sier Moe.

Oppdaget etter andre verdenskrig

Russland er blant landene som har en lang tradisjon for dette, sier Stian Bones.

Han er professor i moderne historie ved UiT Norges arktiske universitet.

– Det er mange kjente tilfeller av illegalister som har operert i vestlige land og ikke minst i USA.

Det har også vært illegalister i Norge. Bones kjenner til flere som har operert illegalt i Norge etter andre verdenskrig.

Det de fleste har til felles av er at de ikke var sentrale agenter med samme profil som den spionsiktede mannen.

Altså: ikke de vi tenker på som illegale agenter med lang trening som opererte under dypt dekke, sier Bones.

Svensken

Fra 1953 til 1954 opererte en sovjetisk illegalist i Norge.

Han het Lars Edvin Lindström, og var en motvillig agent, sier UiT-professoren.

Ifølge Bones ble Lindström født i 1915 på øyen Vormsi i Estland, og vokste opp i et svensktalende miljø.

Under andre verdenskrig kjempet han som soldat. I 1953 ble han oppsøkt av en oberst med navn Makarov.

Lindström ble sendt til den russiske byen Nikel, omtrent åtte kilometer fra grenselinjen, hvor han fikk innføring i norske forhold.

Deretter ble svensken sendt inn i Norge, i nærheten av Kirkenes, hvor han skal ha reist med den finske identiteten Lars Edvin Lindgren.

– Oppdraget gikk ut på å reise gjennom Nord-Norge, ned til Narvik. I Nord-Norges skulle han observere folks vaner og oppførsel i detalj og finne ut av hvordan utlendinger ble behandlet, og hvordan papirer ble sjekket, sier Bones.

I Norge måtte Lindström, nå finske Lindgren, også kjøpe inn diverse publikasjoner av interesse for Russland.

– Meningen med oppdraget var åpenbart å gjøre forberedelser for andre agentoppdrag i Nord-Norge, tror Bones.

Spesielt interessert i Narvik havn

Bones tror at svensken, på den tiden, kunne operere i Norge fordi han hadde svensk etnisitet.

Han sier at det er et kjennetegn for illegalister. De må ha en troverdig opptreden både kulturelt og samfunnsmessig for at andre ikke skal fatte mistanke.

Året etter fikk Lindström ordre om å reise til Narvik, hvor oppdragsgiveren var spesielt interessert i Narvik havn.

– Men Lindström, som var en motvillig illegal agent, hadde andre planer. I stedet for å gjennomføre dette oppdraget, hoppet han av i Sverige, forteller Bones.

Den andre svensken

Da Lindstöm sluttet, tok Karl Agarth Holmström opp tråden, sier Bones. Holmström hadde svensk opprinnelse, og var sovjetisk statsborger.

Han ble sendt fra Sovjetunionen gjennom Finland med falske papirer for å gjøre etterretningsarbeid i Narvik og Tromsø.

På vei tilbake ble han arrestert av finsk politi, og dømt i Finland for spionasje, sier Bones.

Polakken

I 1960 ble det oppdaget en polsk illegalist, som jobbet for den polske etterretningstjenesten ZII. Han hadde kontakt med den polske ambassaden før dette.

– En tidligere overvåkingssjef omtaler han som en illegal agent, forteller professoren ved UiT.

Rumeneren

I 1975 ble en rumensk illegalist oppdaget i en situasjon som ligner på forrige ukes episode, med den nå spionsiktede mannen i Tromsø.

– Han var vitenskapsmann, matematiker, og jobbet ved Norges Teknologiske Høyskole, nå NTNU i Trondheim, og skulle drive med vitenskapsspionasje, sier Bones.

Den rumenske illegalisten het Titus-Horia Petrila. Han ble arrestert i forbindelse med et møte med en rumensk etterretningssjef.

Petrila inngikk i en stor spionring drevet av sikkerhetstjenesten Securitate med 40–50 rumenere spredt over flere land i Vest-Europa, skriver Per Øyvind Heradstveit i boken «Spionasje og infiltrasjon i industrien» fra 1976.

Heradstveit var i en årrekke ansatt i NRK.

Den rumenske illegalisten oppholdt seg noen måneder ved det som den gangen het Institutt for numerisk matematikk ved NTH, før han ble avslørt.

Sommeren 1975 ble Petrila dømt til åtte måneders fengsel i Norge, og deretter utvist, skriver Heradstveit i boken.

I et intervju med tidsskriftet «Nå» (1976), forteller Heradstveit om boken og historien om rumeneren.

Da Petrila ble arrestert, var det en stor mystikk knyttet til arrestasjonen. Ingenting ble lekket, og kollegaer fortalte om en skepsis.

Til tidsskriftet «Nå» fortalte kollegaer og overordnede at den hyggelig mannen umulig kunne være spion.

Russeren

Edvin Bernardovitsj Hansen, vokst opp i Tsypnavolok på Fiskerhalvøya i Russland, ble nevnt i Tønne Huitfeldts bok «De norske partisanene i Finnmark 1941-1944: i skyggen av den kalde krigen».

Huitfeldt skriver at Hansen tilsto at han hadde fått i oppdrag å oppsøke to navngitte personer, med et mål å om få de til å reise illegalt til Sovjet i Sør-Varanger.

Bones sier at han var en av flere med norsk bakgrunn som ble utnyttet av sovjetisk etterretningstjenester for å skaffe informasjon om Norge.

– Med sin norske kulturbakgrunn kunne han operere på norsk side av grensa uten å vekke oppsikt, sier UiT-professoren.

I Norge oppga han navnet Hans Ivar Johansen. Hans oppdrag var å kontakte en tidligere partisan som skulle hentes over grensa til Sovjetunionen.

– Men Hansen opptrådte klossete, tiltrakk seg oppmerksomhet, og ble arrestert, sier Bones.

Han vet at det også har vært snakk om andre illegalister i Norge, men det har ikke blitt bekreftet.

– Jeg synes det er gode grunner til å anta at det også har vært andre illegalister i nord under den kalde krigen, sier han.