Her står ukrainere og russere samlet: – Jeg er takknemlig

– Jeg venter alltid på dårlige nyheter. De verste nyhetene som kan komme når som helst nå, sier Valeriia Mikhalska (22) på Svalbard.

Hun er fra Russland, men vokste opp i Ukraina og er ukrainsk statsborger. Det er to år siden hun var hjemme i Ukraina sist, og snakker med foreldrene hver dag.

– Vi har én regel: de skal sende meg meldinger hver time.

Mikhalska jobber i Longyearbyen på Svalbard. De siste dagene har hun tilbrakt hjemme.

– Jeg går ingen steder. Jeg er alltid hjemme og følger med på nyhetene.

Men tirsdag kveld gikk hun ut av huset. For den mangfoldige befolkningen har trommet sammen en demonstrasjon mot det som pågår i Europa nå.

En demonstrasjon som også viser samholdet mellom den ukrainske og russiske befolkningen på øygruppa.

Takknemlig for støtten

Mikhalska er en av 43 innbyggere i Longyearbyen med ukrainsk statsborgerskap. Det bor 59 mennesker med russisk statsborgerskap der.

I tillegg er det russiske og ukrainske innbyggere i Barentsburg, seks mil vest for Longyearbyen.

Anna Ivonina (28) fra Russland har bodd i Barentsburg. Hun kom til Longyearbyen i mai fjor, og jobber også i Longyearbyen.

Ivonina er takknemlig for det flerkulturelle samfunnet i Longyearbyen og støtten hun får venner rundt seg.

– Jeg er takknemlig for at jeg og mine ukrainske venner fortsetter å være samlet, og uansett hva som skjer så er vi venner.

Men hun føler på en skam.

– Jeg føler på et ansvar. I begynnelsen visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Nå synes jeg det er viktig å snakke om.

– Det har ingenting å si hvor de er fra, vi kan åpnet diskutere våre meninger.

Markerte i Longyearbyen

I kveld var det markering i Longyearbyen. Der var Ivonina og Mikhalska.

– Jeg er imot krigen og håper det er over så snart som mulig, sier Ivonina.

Siden Mikhalska har vokst opp i Ukraina, men er fra Russland, føler hun at hun er på begge sider av konflikten.

– Jeg føler for Russland og alle sanksjonene som rammer russere. Men jeg har større medfølelse for de i Ukraina som nå bli bombet.

Et internasjonalt samfunn

Per Nilssen er arbeiderpartipolitiker, gruvesjef på Svalbard og styreleder i Svalbard Turn. Han, som privatperson, tok initiativ til kveldens markering i Longyearbyen.

– Vi ønsker å bry oss og vise solidaritet og omsorg for våre venner i Longyearbyen som nå er i en fortvilende situasjon.

– Jeg tenker først og fremst på alle ukrainerne som bor her, som ser at hjemlandet blir ødelagt. Men vi tenker også på russerne som bor her, som nå kanskje føler på skyld.

Nilssen beskriver Longyearbyen som internasjonalt samfunn med 40–50 nasjoner: De kjenner hverandre godt, omgås og er hverandres kollegaer.

Ukrainske Mikhalska opplever støtte fra innbyggerne i Longyearbyen.

– Vi har gode muligheter til å støtte hverandre. Vise at vi ser det som skjer og at vi er uenig.

– Det er mange nasjonaliteter her og vi kan spre den informasjonen til hele verden, sier hun.