De tømte krigsgravene i Tromsø var ikke tomme likevel

– Det er den verste jobben jeg har gjort, sier fylkesarkeolog Ragnhild Myrstad.

I fjor vinter ble hun tilkalt til Elverhøy, på toppen av Tromsøya.

På 1950-tallet ble utenlandske soldater og krigsfanger som døde under krigen samlet i store minnegravsteder. Blant annet ble døde, tyske soldater fra slagskipet Tirpitz gravlagt ved det som var Elverhøy æreskirkegård i 1944.

Til sammen ble 156 soldater begravd på Elverhøy Under Operasjon Asfalt i 1954 skulle alle ha blitt flyttet til Botn i Saltdal.

Elverhøy krigskirkegård skulle altså egentlig vært tømt.

– Men det er den ikke, slår Myrstad fast.

Under utbygging av en matbutikk på Elverhøy fant nemlig bygningsarbeiderne grav- og beinrester av soldater fra krigen.

Fylkesarkeologen opplever situasjonen som uverdig. Hun savner klare retningslinjer for hvordan funn som blir gjort skal bli håndtert, og hvem som har ansvaret.

Bedre samarbeid

– Jeg synes det er veldig uverdig slik det er i dag. Det må være et regelverk som sier hvem som har ansvaret, sier Myrstad.

Funnene i Tromsø er ikke det eneste eksempelet på krigsgraver som ikke er tømt likevel. Også på øya Bolærne i Oslofjorden er det de siste årene gjort nye funn. Der var det sovjetiske krigsgraver etter krigen.

Historiker Marianne Neerland Soleim er også kritisk til norske myndigheters håndtering av krigsgravene.

– Blant annet burde samarbeidet mellom Krigsgravtjenesten og Riksantikvaren burde bli bedre. Særlig med tanke på å ta vare på krigsminner og få et ordentlig lovverk.

Skjelettutvalget ved Universitetet i Bergen peker også på at krigsgraver ikke er helt tømt likevel. Og at tømminga ofte skjer relativt raskt. Utvalget har kommet med et innspill til ei kommende kulturminnemelding om bedre juridisk vern av krigsgravplasser.

Krigsgravtjenesten

Krigsgravtjenesten vil ikke stille til intervju om de nye gravfunnene, men skriver i en e-post til NRK at de legger stor vekt på at de 28 000 krigsgravene i Norge forvaltes med respekt og verdighet.

– Krigsgravtjenesten finansierer og fører tilsyn med vedlikeholdet, og har en tett dialog med de lokale gravplassmyndighetene som steller gravene. Det er lagt stor vekt på forsknings- og dokumentasjonsarbeid, som har resultert i at vi nå kjenner identiteten til mange gravlagte vi ikke før kjente navnet på, skriver seniorrådgiver Haakon Vinje.

Krigsgravtjenesten mener Norge har et lovverk som sikrer håndtering av levninger på en betryggende og respektfull måte.

– Det er totalt 11 500 tyske krigsgraver i Norge. Krigsgravtjenesten har et godt og veletablert samarbeid med den tyske krigsgravetjenesten, Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge, skriver Vinje videre.

Tjenesten antar at funnene på Elverhøy i Tromsø kan være tyske graver som ble flyttet dit fra en norsk kirkegård etter at krigskirkegården var tømt.

Nummererte kister

Fylkesarkeolog Ragnhild Myrstad avviser at funnene på Elverhøy i Tromsø er fra tyske graver som ble flyttet dit fra en norsk kirkegård etter at krigskirkegården var tømt.

– De kistene vi fant var nummererte. Og vi har jo et register med kistenummer som viser at de var soldater som ble gravlagt etter senkinga av Tirpitz, sier hun.

Fylkesarkeologen er sikker på at de kommer opp i problematikken med funn på tømte krigskirkegårder flere ganger.

– Denne gata skal sikkert graves opp i igjen, og hva gjør vi da?

Nazi-dødsleirens glemte graver

Ifølge norske myndigheter er gravene etter sovjetiske krigsfanger tømt. Men stemmer det?