Sekretærene på legekontorene er pasientenes sikkerhetsnett: – De er helt avgjørende

– Det er altfor mange vikarer. Ett år talte vi i overkant av 20. Jeg synes synd på pasientene våre – og jeg synes litt synd på oss, sier Tone Linnes, helsesekretær i Hasvik kommune i Finnmark.

Øysamfunnet har i overkant av 1000 innbyggere og tre fastlegehjemler.

Men de siste årene har stillingene vært alt annet enn faste.

Vikarlegebruken har, som i mange andre kommuner i Distrikts-Norge, vært utstrakt.

Rammer pasientene

Flere leger har ropt varsku om at fastlegeordningen holder på å kollapse.

Nå viser ny forskning fra universitetet i Tromsø at praksisen også går utover pasientene.

– Bruk av vikarleger og arbeidsoverbelastning over tid svekker pasientsikkerheten på legekontor i distriktene, sier Martin Bruusgaard Harbitz ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin, NSDM.

– Selv om undersøkelsene er gjort i Nord-Norge, er det grunn til å tro at det samme gjelder for andre deler av landet.

Manglende oppfølging av blodprøvesvar, rekvisisjoner som ikke blir sendt og manglende tillit mellom lege og pasient var blant de tingene som ble avdekket i undersøkelsen.

Funn som bekreftes av Tone Linnes på legekontoret i Hasvik. Hun tilhører en viktig arbeidstakergruppe i distriktene, med sin kontinuitet og kjennskap til pasientene.

– Mange ganger kommer pasienten ut til oss etter at de har hatt time hos legen og vil ha en ny time hos en annen lege. De føler at legen ikke forstod dem, sier Linnes.

– De kan også fortelle oss små, men viktige ting som de ikke fikk seg til å si til legen. Så blir vi mellomleddet.

Linnes kom fra Tromsø til Hasvik og skulle bare bli ett år. Tre tiår senere er den humørfylte 59-åringen en bauta ved legekontoret.

Hun gjør oppgaver som går langt utover stillingsbeskrivelsen. For eksempel er hun tolk når eldre og kronisk syke prøver å gjøre seg forstått hos utenlandske leger.

Men det viktigste er likevel å være pasientenes forlengede arm, slik at sykdom ikke blir til alvorlig sykdom – og i verste fall død.

– Konsekvensen kan være at pasienten ikke blir fulgt opp og da kan skumle ting skje, uten at jeg vil si så mye om det, sier hun.

– Mener du selv at du har utgjort en forskjell for pasientens sikkerhet?

– Ja, mange ganger, sier Linnes.

Kollega Hanne Pettersen har vært ansatt i 1,5 år, men også hun har allerede rukket «å overleve» en rekke leger.

– Siden jeg startet har det være nye vikarleger hele tiden, sier den 35 år gamle fastboende helsesekretæren.

Hindret dødsfall

For å kartlegge uheldige hendelser ved legekontorene har forskerne reist land og strand rundt og snakket med erfarne helsesekretærer, sykepleiere og leger. Analysene viste at bruk av vikarleger, arbeidsoverbelastning og lang avstand fra sykehus var underliggende risikofaktorer.

Særlig vikarbruk viste seg å være uheldig.

– Vi fikk høre om en rekke til dels svært alvorlig hendelser hvor vikarleger var involvert. De lokale helsesekretærene og sykepleierne forklarte hvordan de måtte passe på enkelte vikarleger med argusøyne, og hvordan de brukte lokalkunnskapen for å bedre pasientsikkerheten, sier Harbitz.

– Noe av det mest alvorlige var da en lege holdt på å gi en svært høy dose av et medikament som kunne ført til at pasienten ville omkommet. Men dette fikk helsesekretæren stanset, sier han.

Harbitz påpeker at selv om en del vikarleger ikke utviser forsvarlighet, så er det ikke den enkelte lege som er hovedproblemet, men den ustabiliteten som hyppig vikarskifte medfører.

Harbitz sier at det er første gang noen i Norge og Europa peker på vikarbruk som kilde til dårlig pasientsikkerhet. Det har ført til at forskerne i Tromsø får publisert studien i det engelske tidsskriftet Family Practice.

– Det morsomme med denne studien er at vi har snakket med sykepleiere og helsesekretærer, som det ikke er så vanlig å snakke med. Det har fått frem nye og viktige sider ved helsetjenesten, sier han.

Forskeren understreker at studien ikke viser at det er den enkelte vikarlege som er problemet, men at summen av hyppige legebytter kan bli utfordrende.

Særlig i de kommunene der man har pasientlister som ikke betjenes av en fast lege er dette ugunstig.

– Det å ha en vikarlege i en periode er ikke nødvendigvis farlig. Det farlige kan oppstå når «vikarlege-stafetter» erstatter en stabil fastlegetjeneste. Dette skjer typisk i kommuner med legeløse fastlegelister.

I 2016 var det 67 legeløse lister, mens i 2021 er det 182, sier Harbitz.

At ordningen er svindyr gjør ikke situasjonen bedre.

– Dessverre er det slik at det å være vikarlege er superlukrativt i Norge. Det er skyhøyt lønnet, helt uforholdsmessig i forhold til den kvaliteten de tilbyr. En vikarlege jeg kjenner tjener i praksis 70.000–80.000 i uka, sier forskeren.

– Dette er en dyr løsning for kommunene og en dårlig løsning for pasientene.

Tidkrevende

Men om de er aldri så dyre i drift er de enn så lenge nødvendige. Linnes og Pettersen på legekontoret i Hasvik har brukt mye tid på å hjelpe nye leger på plass.

– Ja, det er mye man må sette dem inn i, kanskje de ikke kjenner til journalsystemet vi bruker. Jeg er mye på laben og må rette opp feil med rekvireringer fra leger. Det tar mye tid, sier Hanne Pettersen.

– Føler du at du må være ekstra årvåken?

– Ja, det føler jeg. Slik at prøvene kommer til rett plass, sier Pettersen.

– Og at det er rett prøve som blir sendt, føyer helsesekretær Linnes til.

87 år gamle Else Holst-Olsen i Hasvik har egen fastlege, men har likevel stiftet bekjentskap med de mange legene som har kommet og gått opp gjennom årene.

– Det er stadig noen nye. Men jeg har alltid følt meg godt ivaretatt likevel. De er flinke og hyggelige. Men det er klart at det er slitsom å fortelle historien sin på nytt hver gang, sier hun.

For Else betyr «jentene på legekontoret» mye.

– De er fabelaktige. De ordner alt når man ringer. Har ikke legen ledig tid, så finner de alltids en løsning, sier hun.

Kunnskap om mennesker

Denne attesten kan kommuneoverlege Christian Anker skrive under på. Som ny i bygda har han fått kjenne på verdien av å ha kolleger med solid lokal forankring.

– De er helt avgjørende. Kontinuitet og kjennskap til folk er viktig i allmennmedisin, og det har Hanne og Tone. Hadde vi hatt tilsvarende ustabilitet i denne staben som i legestillingene, så hadde det vært uforsvarlig, sier Anker.

– Så de er med på å styrke pasientsikkerheten?

– Jeg mener absolutt at de er med på å styrke pasientsikkerheten. Helse er i stor grad kunnskap som ikke alltid handler om ren biologi, men som er menneskelig basert og som handler om historikken til pasienten, sier han.

62-åringen har tatt et langt sprang fra villastrøket på Bygdøy i Oslo og opp til den værharde øya på 70 grader nord. Han var litt på og av som vikarlege i noen år, før han fra nyttår tok steget fullt ut og takket ja til stillingen som kommuneoverlege i Hasvik.

– Jeg hadde lyst til å oppleve Norge fra en annen side. Det skulle jeg ønske flere ville gjøre, sier Anker. Han har kjøpt seg et lite, knallblått hus med Lopphavet på den ene siden og kneisende fjell på den andre.

– Her blir jeg til jeg blir pensjonist, sier han skråsikkert.

Anker har en sønn med behov for tilrettelagt støtte, noe som gjør det vanskelig å ta med familien nordover. Dette gjør at han hver fjortende dag pakker bagen, tar ferga til Øksfjord, og kjører videre med bil til Alta, hvor han setter seg på flyet med kurs mot hovedstaden.

– Jeg og en annen deler på denne vaktordningen, så det er en akseptabel løsning, sier han.

Sabbatsår for familiene

Selv om Anker i Hasvik tjener gode penger, avviser han at økonomien er drivkraften for å komme nordover på slutten av karrieren.

– Nei, jeg hadde en godt lønnet jobb før dette, så det har ikke vært motivet, sier Anker. Han påpeker likevel at god lønn kan gi muligheter. For en legelønning i distriktet kan enkelt betjene en hel familie.

– Utfordringen ved å ta hele familien med seg er gjerne at ektefellen ikke får seg jobb. Men i en hektisk småbarnsfase kunne det kanskje være et alternativ at en av foreldrene var hjemme med barna noen år, mens den andre jobbet. Her er billigere å bo og man har nærhet til alt, sier Anker.

De faglige utfordringer jobben i distriktet byr på mener han er undervurdert.

– Det du får her er usortert. I motsetning til på Frogner eksempelvis, der mange har vært innom spesialister før de kommer til deg og du nærmest blir en sandpåstrøer i forhold til beslutninger som allerede er fattet. Her ute får du bruk for alt du har lært, sier legen.

Han mener kommunene i distriktene bør bli flinkere på å selge det gode liv.

– Her er masse flott natur som folk ellers ville betalt masse for å komme å oppleve. Jeg tror det er litt sånn at de som kommer herfra ikke alltid ser verdien i det de har rett utenfor stuedøra, sier han.

– Jeg er helt enig med Anker i at natur og våre naturgitte fortrinn er viktig for å rekruttere fagfolk. Ut fra erfaring ser vi at tilflyttere som blir her over tid, er personer som verdsetter akkurat disse verdiene, sier ordfører i Hasvik, Eva Husby.

Hun forteller at for å sette søkelyset på Sørøyas fortrinn fikk kommunen for en del år siden laget filmen «Bo hær». Nå skal filmen oppgraderes og kjøres ut på markedet igjen.

Kanskje er Husby heldig og treffer på flere som Christian Anker. For han er ifølge ordføreren et funn.

– Han er et godt eksempel på personer som kan velge mellom jobb «over hele landet» og valgte Hasvik og Sørøya. Blant annet ut fra natur, nærhet til tjenester, billig hus og god kommunikasjon med fly til Oslo. Det gjør det mulig å jobbe i Hasvik, samtidig som familien bor i Oslo-området, sier hun.

Sårbar buffer

En annen som ser godene i Finnmark, men som er misfornøyd med dagens fastlegeordning, er kommunelege i Porsanger, Bjørg Bakke. Hun er fra Tokke i Telemark, men har virket i Lakselv i Finnmark siden 2018.

Bakke deler fullt ut erfaringene om at helsesykepleierne og sekretærene ved fastlegekontoret utgjør en enormt viktig brikke i pasientbehandlingen.

– I Lakselv var det en vikarstafett i mange år, der disse var en buffer i et system som var veldig tilfeldig, sier Bakke.

Hun synes likevel det er betenkelig at pasientenes sikkerhet skal hvile på årvåkenheten og samvittigheten til denne yrkesgruppen.

– Det at man lar helsetjenesten bli så tilfeldig, sier at man har tapt litt. Og det sier også at du som pasient må ta større ansvar for din egen helse, passe på og følge opp dine egne prøver og henvisninger, sier hun.

Bakke mener vikarlegebruken henger sammen med hvordan fastlegeordninga fungerer, eller ikke fungerer. I et intervju med NRK i oktober i fjor fortalte kommuneoverlegen om en arbeidsuke som kunne komme opp i 120 timer. Bakke mener hele fastlegeordninga må endres.

– Det må legges opp slik at jeg kan gå på jobb som fastlege på dagtid og vite at når klokka er fire er min arbeidsdag over. Slik det er nå, må kommuneoverlegene ta ansvar for innbyggernes helse døgnet rundt 365 dager i året, og det går ikke, sier Bakke.

Hun beskriver en ond sirkel der folk slites ut og de faste legene etterhvert må erstattes med kostbare vikarleger.

– At Kommune-Norge og staten sluser pengene inn i en ordning man ikke får avkastning på, det synes jeg egentlig er idioti, sier Bakke.

Tar tak i problemene

Statssekretær Marian Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet sier at de tar signalene fra distriktene i Nord-Norge på alvor.

– Det er en krevende situasjon som blir rapportert fra Troms og Finnmark. Vi er klar over utfordringene når det gjelder arbeidsbelastning og vikarbruk ved fastlegekontor. Vi jobber derfor for å forbedre både stabiliteten og kvaliteten blant allmennlegene, sier statssekretæren.

Bjerke opplyser at handlingsplanen er forpliktende og at regjeringen fram til 2024 vil styrke allmennlegetjenesten med 1,6 milliarder kroner.

Statssekretæren setter pris på at man i den nye rapporten fra UIT har valgt å se etter nye informantgrupper enn bare legene.

– Jeg glad for at den viktige rollen til helsesekretær og sykepleier fremheves i rapporten og jeg er overbevist om at vi i fremtiden må jobbe mer teambasert. Da får pasientene et bedre tilbud og vi får brukt ressursene og kompetansen i helsetjenesten bedre, sier hun.

Hun opplyser at flere kommuner nå tester ut en pilot med primærhelseteam.

– De foreløpige resultatene er gode. Vi vil bruke erfaringene fra piloten for å planlegge hvordan helse- og omsorgstjenesten skal være i fremtiden, sier Bjerke.

• Les også: Fastleger i distriktene har 23 ganger så høy risiko for å bli refset som sykehusleger
• Les også: Frister legevikarer med fjord og fjell