Maribel Reyes har tilbrakt store deler av døgnet på 12 kvadratmeter siden den norske regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene i fredstid.
Nå som universitetet er stengt, må alt gjøres på den lille studenthybelen hun leier i Alta.
– Det er vanskelig å ta vare på min egen psykiske helse midt oppi dette. Studiene og eksamen er én ting. I tillegg kommer økonomiske bekymringer, viruset i seg selv – og usikkerheten om når jeg får sett familien min igjen, forteller Reyes.
Unge voksne mest utsatt
Opplevelsene hennes er i tråd med det forskere ved Universitet i Bergen nå kan fortelle.
Etter åtte uker med datainnsamling er de første funnene fra den nasjonale studien «Bry. Deg2020» klare.
– Hovedfunnet er at de aller fleste har mestret koronapandemien, men at unge voksne har opplevd mer angst og depresjon enn de eldre, sier professor i klinisk psykologi Gerd Kvale.
Den viser også at noen av dem som hadde en angst- eller depresjonslidelse fra før, ble verre. Men også her opplevde folk mestring.
– Folk flest har taklet koronasituasjonen, og mestringsfølelsen har blitt større med tiden, men de unge voksne sliter mest, sier psykologiprofessor Gerd Kvale.
Foto: Leif Rune Løland / NRK20.000 respondenter
– Det er viktig å følge med på hvordan det går med de mest sårbare fremover, sier professor i genetikk, Stephanie Le Hellard.
20.000 nordmenn har svart på forskningsstudien som måler hvordan koronapandemien påvirker vår mentale helse på kort og lang sikt.
– I starten var usikkerheten større enn den er nå. Vi var usikre på hva viruset var og hvordan det skulle utvikle seg, forklarer Le Hellard.
Forskningskollega Gerd Kvale tror også at effektene av myndighetenes tiltak kan ha påvirket folks mestringsfølelse. Den har nemlig blitt større med tiden.
– Når ting gir mening er det lettere å holde ut isolering og ubehag. At man faktisk inngår i noe som er større enn deg selv, sier Kvale.
- Les mer:
– Det er ikke så overraskende at usikkerheten var større i starten av pandemien fordi det var så mye vi ikke visste, sier Stephanie Le Hellard.
Foto: Leif Rune Løland / NRKUniversitetet ga nødhjelp
Maribel Reyes flyttet fra Mexico til Alta for ett år siden for å ta en master i turisme. Hun har tidligere gått i terapi for angst- og depresjon, og opplevde mørketiden som tøff.
– Men med koronakrisen føles det som om vinterdepresjonen aldri slapp taket. Det var som å sone i et åpent fengsel, sier Reyes.
Som internasjonal student kunne hun ikke søke om støtte fra regjeringens redningspakke. Hun har også mistet deltidsjobben som servitør. Søknaden om sommerjobb i landbruket har heller ikke ført frem.
– Universitetet opprettet et nødhjelpsfond for de internasjonale studentene som mistet jobben. Jeg fikk dekket to måneder med husleie. Det var en stor lettelse og gjør at det går litt bedre nå, sier Reyes.
– Man blir ganske rar av å være innesperret på et så lite rom over så lang tid, sier Maribel Reyes.
Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK- Les mer:
Ensom langt hjemmefra
Cecilie Roen er også student i Alta. I likhet med Reyes deler hun kjøkken og bad med andre. Og har kjent på ensomhetsfølelsen ved å være langt hjemmefra.
– Jeg følte meg alene og ensom som tilreisende student. I tillegg var jeg jo redd for viruset, sier Roen.
Nå har hun rigget seg til på felleskjøkkenet til en venninne for å skrive. Til tross for to intense måneder føler hun seg forberedt til studieårets siste innlevering.
– Det er lettere når vi kan være flere sammen. I starten var vi redd for å stenge hverandre ute siden vi bare kunne være i grupper på fem personer, sier Roen.
– Nå har jeg mer ro og konsentrasjon. Jeg har også fått tilbake deltidsjobben min.
Ensom og alene på hybelen langt hjemmefra ble den nye hverdagen for Cecilie Roen og mange norske studenter i mars.
Foto: Sofie Dege Dimmen / NRKBehov for mer hjelp
Studentrådsgiver Bente H. Johansen i Norges Arktiske Studentsamskipnad bekrefter at mange studenter har hatt det tøft. Det gjelder spesielt de allerede sårbare studentene, og de internasjonale.
Sammenlignet med i fjor har antall studenter som har fått hjelp gått ned samtidig som antall samtaler har omtrent ligget på det samme. Det indikerer at de som har tatt kontakt har hatt behov for mer hjelp.
– Isolasjonen i seg selv, og det å opprettholde en god studiehverdag i en tid som er veldig stressende med mye arbeidskrav og eksamen. Det er klart det er utfordrende for studentene.
Hun forteller at det har vært en utfordring å nå ut til alle. De hadde hatt mulighet til å hjelpe flere. Derfor jobber de med å markedsføre tilbudet som studentene fritt kan benytte seg av.
Studentrådsgiver Bente Helen Johansen på campus Alta hadde hatt mulighet til å hjelpe flere studenter under koronapandemien.
Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK- Les mer:
– En unik mulighet til å lære
Forskerne ved Universitet i Bergen har som mål å gjennomføre ytterligere to spørreundersøkelser og en spyttprøve for å se på biologiske faktorer.
– Vi har jo aldri opplevd en pandemi før, men vi vet at slike hendelser kan medføre økt risiko for angst, depresjon, ensomhet og andre psykiske lidelser. Det gir oss en unik mulighet til å lære mer om hvem som er mest sårbare, og hva som skal til for å oppleve mestring, sier Gerd Kvale.
Studentrådsgiver Bente H. Johansen i Alta sier det blir viktig å bevare håpet fremover.
– Prøv å bli en god støttespiller og skaff gode heiagjenger. Det er virkelig det beste rådet jeg kan gi – både til studenter og oss andre.
- Les mer:
