De er unge, og de er fremtiden. Fra ti land er de samlet på en fredsleir i Alta, i regi av organisasjonen Children International Summer Villages (CISV).
Landet de besøker ble på denne dagen rammet av terror, for bare fem år siden.
– Det er grusomt. Målet vårt her er å jobbe mot at noe slikt aldri skal skje igjen. Ved å utdanne oss selv, og å delta i disse aktivitetene, tror jeg vi kan jobbe mot å skape noe bedre, sier 15 år gamle Payton Klein fra USA
Tror fortsatt på verdensfred
5 år etter terrorangrepet i Norge tror hun fortsatt på verdensfred.
– Utdanning og det å ikke være redd for å snakke om det som har skjedd er den beste løsningen.
På leiren velger de å snakke om at det finnes godt i alle mennesker og i alle land.
– Vi må snakke om hva vi kan gjøre for å unngå det, ikke dvele ved hvorfor det skjedde, sier Payton Klein.
Noen er redde
– Vi lærer om andre religioner, om vennskap. Dette er en fredsorganisasjon, det er viktig for oss å vite at vi har det godt sammen selv om vi ikke er fra samme land, sier Clement Buch Hansen fra Stavanger.
Leker, sanger, og diskusjon fyller dagene til de 53 ungdommene, som har vært uten mobiltelefon og tilgang til sosiale medier i tre uker. Terrorangrepet som kostet 77 personer livet, og som rystet så mange, føles kanskje fjernt for mange av ungdommene.
Men for enkelte ligger frykten som rammet hele Norge noe nærmere.
Morten Fossmellem er en av 4 stabsmedlemmer på fredsleiren i Alta. Han har inntrykk av at de fleste føler seg trygge i Norge, men ser også ungdommer som ikke gjør det.
– Vi har en delegasjon som er her som kommer fra et land som opplever uro og terror og som frykter for livene sine daglig. De er veldig opptatt av sikkerheten rundt opplegget vi har her, sier han.
– For oss som bor i Norge så virker det kanskje rart, men for dem som lever med det så ser vi at det er noe de ofte tenker på. Selv her i stille og fredelige Alta, langt mot nord, så føler de seg ikke trygge før de har fått bekreftelse på at vi har gjort de tiltakene som skal til for at det ikke skal skje noe, sier Fossmellem.