Britisk spionfly over Nordflåten: – Stormakten er tilbake

Britene ga seg til kjenne med en såkalt transponder, slik at flyet var synlig på offentlig flyradar.

Andreas Østhagen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og Nordområdesenteret, mener dette er en tydelig beskjed til Russland om at Storbritannia følger med.

– Dette har også et innenrikspolitisk formål: Å vise innbyggerne i Storbritannia at man er tilbake som stormakt og at man stiller hardt mot hardt vis-à-vis Russland.

Østhagen ser heller ikke bort ifra at britene ønsker å vise styrke mot russerne, etter at USAs president nylig beskyldte Vladimir Putin for å være drapsmann.

Forsvaret ikke kontaktet

Forsvarets pressetalsmann Brynjar Stordal sier at britene ikke kontaktet Norge før flyvningen. Det var ikke nødvendig.

– Hele flyvningen fant sted i internasjonalt luftrom. Dersom flyet skulle gått gjennom norsk luftrom, hadde de vært nødt til å søke om diplomatisk klarering på forhånd.

Stordalen tror formålet med flyvningen var å skaffe informasjon om russisk militær aktivitet rundt Kola-halvøyen.

Likevel tror han ikke at flyvningen vil få konsekvenser, så lenge den fant sted innenfor internasjonalt anerkjente regler.

– Denne typen flyvninger gjennomføres relativt ofte av flere nasjoner. Det er i henhold til internasjonale regler så lenge de finner sted i internasjonalt luftrom.

Interessen for Arktis øker

Andreas Østhagen bemerker at flyvningen føyer seg inn i en trend med økt militær aktivitet i nordområdene. Storbritannia har engasjert seg kraftig i hva som skjer i Nord-Norge og Nordvest-Russland de siste to–tre årene.

– Generelt ser vi at den stormaktspolitiske oppmerksomheten om våre deler av Arktis øker. Dette medfører mer militær aktivitet i nord.

Østhagen er ikke bekymret for enkeltflyvninger eller øvelser. Han er bekymret for en økende tendens til at Nato-land og Russland skal vise seg frem i nordområdene. Tendensen kan også føre til at de ulike partene utfordrer hverandre.

– Selv om alle parter ønsker å unngå direkte konflikt, øker faren for ulykker, overtredelser og feiltolkninger i kjølvannet av økt militær aktivitet.

Østhagen mener de arktiske landene trenger mer dialog om utfordringene i nord og hvordan disse kan håndteres. Han mener også at dialog er viktig for å finne ut hvordan spenningsnivået og faren for eskalering kan reduseres.

Ingen hysteri i Russland

Den russiske ambassaden skriver i en e-post til NRK at de respekterer andre lands rett til militær aktivitet dersom de ikke bryter med folkeretten og tar hensyn til forståelsen av tilbakeholdenhet som eksisterer i Europa.

– I motsetning til noen vestlige land er det ingen hysteri i Russland om Nato-land sine militære aktiviteter.

Oppfølging og reaksjon på denne virksomheten er ifølge ambassaden en daglig oppgave for Russlands forsvarsstyrker, men de påpeker at det ikke hjelper på den sikkerhetspolitiske spenningen.

– Økningen av Natos tilstedeværelse ved russiske grenser, inkludert i nord, bidrar ikke til opprettholdelse av stabilitet og sikkerhet i regionen.