– Det er så enkelt som at er du permittert, så vil det være nært umulig å komme inn i boligmarkedet.
Det sier Linda Tofteng Eliassen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Nord-Norge.
– Vi får søknader om boliglån fra folk som er permittert som vi må avslå. For da fyller du ikke kravet om fast inntekt.
Hun sier den lave renta og de økte boligprisene gjør det verre for dem som står utenfor boligmarkedet, og er permittert eller arbeidsledig.
– Det er vanskelig å sette av penger til egenkapital med redusert inntekt, sier hun.
Linda Tofteng Eliassen er forbrukerøkonom i SpareBank 1 Nord-Norge.
Foto: Marit Garfjeld / NRKÅ ha jobb eller ikke, har vært avgjørende for folks økonomi i koronatiden. Tall fra Virke viser at 95 prosent av dem som er yrkesaktive, har hatt mer til overs.
– Vi hadde over 400.000 permitterte og ledige, nå er det redusert til 200.000. Det er historisk høye tall, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.
Boligmarkedet koker
Antallet solgte boliger i august er 10,2 prosent høyere enn samme måned i fjor. Det viser statistikk fra Eiendom Norge.
August har alltid vært en god måned for boligsalg i Norge.
– I det siste har det vært en helt vanvittig arbeidsmengde, sier eiendomsmegler Raimond Sørensen ved Garanti Eiendomsmegling i Tromsø.
– Når pandemien kom var alle usikre på hvordan det kom til å bli. Men nå har det tatt seg opp. Det er selvfølgelig påvirket av den historisk lave renta. Nå er det nesten gratis å låne penger, sier han.
Historisk lav rente gjør at mange som har mulighet til det, bytter bolig.
Foto: Tore Meek/NRKSykepleierindeksen
Det er ikke bare permitterte og arbeidsledige som får vanskeligheter når prisene går opp.
– Det vi vet er at boligprisene har økt mer enn lønnsnivået flere plasser i landet. Og det stresser nok mange, sier forbrukerøkonom Eliassen.
Hun opplever stadig at folk kontakter banken og har lyst til å kjøpe bolig.
– Så ganger vi inntekten deres med fem. Ser hvor mye penger de har klart å spare. Så ser vi at nei, det her går ikke, sier hun.
Hun viser til den såkalte «Sykepleierindeksen» fra Eiendom Norge, som viser hvor mange prosent av boliger et sted en sykepleier vil ha råd til å kjøpe.
– I Tromsø vil en sykepleier med 550 000 kroner i inntekt kunne kjøpe 15 prosent av boligene som er til salgs.
I Oslo, og flere nærliggende kommuner, ville en sykepleier i 2019 kun kunne kjøpe 2,7 prosent av boligene. I Kristiansand vil imidlertid en sykepleier kunne kjøpt rundt 54 prosent av boligene.
Mange flere eier bolig i Norge enn i våre naboland. Bildet er hentet fra en tidligere sak.
Foto: Nordvik BoligSærnorsk
Forbrukerøkonomen opplever at unge mennesker stresser med å komme seg inn på boligmarkedet.
– Jeg snakket med en student som ville ta master, men som ikke visste om hun hadde råd til det. Hun var redd boligprisene kom til å bli for høye mens hun studerte videre.
Også foreldrene er opptatt av at barna skal komme seg inn i markedet.
– Vi blir ringt opp av foreldre som vil vi skal ta en prat med barna om hvor viktig det er å være i boligmarkedet, sier hun.
Det er et særnorsk fenomen å være så opptatt av å eie bolig, mener økonomen. I Sverige og Danmark er det ikke like viktig.
– De siste ti årene har vi hatt ganske stor boligvekst i Norge. Det har vært lav rente, og høy sysselsetting. Det har ført til at boligprisene har økt. Jeg tror veldig mange er redd for å ikke komme seg raskt nok inn. Vi opplever at veldig mange som kanskje ikke er helt klar økonomisk, får med foreldrene for å komme inn i markedet, sier Eliassen.
Les også:
