Flyktet fra tilværelsen – endte flere år i Kina for å lære kung fu

– Jeg så livet mitt passere, så hvordan hverdagen min var, hvordan jeg var, og innså at det var ikke slik jeg ville ha det. Jeg var alltid stresset, alltid opptatt og aldri skikkelig lykkelig, sier 22 år gamle May-Helen Pedersen Strømsmo.

Høsten 2012 nærmet seg. May-Helen var ferdig med sin videregående utdanning i den lille bygda Setermoen i Indre Troms, og så for seg en tilværelse som student i Trondheim, men studiet hun ville inn på hadde høye karakterkrav, så May-Helen la en reserveplan.

• Les også: Skulle bli ballettdanser, ble kjernefysiker

Som så mange andre planla hun en reise rundt jorda. Turen skulle blant annet inneholde syv måneder kung fu-trening i Wudang-fjellene i Kina. Tanken var at May-Helen skulle lære seg litt selvforsvar før hun tok resten av verden for sine føtter.

– Interessen for Kina har jeg hatt siden barneskolen, da vi hadde besøk i klassen av en som snakket og skrev kinesisk. I tillegg ble jeg dradd mot Kina av den kinesiske mur og filmer fra landet. Men kung fu-interessen har vokst frem i meg mens jeg har vært her, forteller hun.

Etter de syv månedene med trening kom May-Helen seg rundt jorda. Men kjærligheten for Kina og kung fu hadde vokst i henne. Derfor var det ikke noe å tenke over da hun etter hvert fikk tilbudet om å kjøpe seg plass på nye to år med kung fu-utdanning. Det ville bety at hun skulle ut av turistklassen og inn i klassen med bare kinesere.

Se May-Helen trene:

Kunne ikke språket

– Jeg kunne ikke et ord kinesisk da jeg kom hit. De enkleste ting ble ren gjetting. En ting er å bestille mat på restaurant når du ikke forstår noe av menyen, en annen ting er å leite etter ting i butikken. Har du prøvd å kjøpe deodorant uten å kunne språket? Det er en interessant opplevelse, særlig når den andre personen ikke vet hva deodorant er, forteller hun.

I undervisningen måtte hun bare gjette så godt hun kunne.

– Nå skal det sies at undervisningen her i Kina er helt annerledes enn i Norge. De åpner kun for spørsmål etter forelesningen, og det er helt greit å gjøre andre ting i timene, som å meditere eller lese, så lenge du holder deg i ro. Men det er ikke lov til å sove, da, sier hun.

Nå går det sakte fremover med språket, og gjettingen blir mer og mer treffsikker. Også kung fu-en går det fremover med. Det skulle vel egentlig bare mangle med tre treninger om dagen, den første klokken 05.30 med løping og tai chi.

Se bilder fra May-Helens opplevelser i Kina:

Hektisk foran speilet

– Klokken halv åtte gjør vi klart klasserommet til kveldens teori- og språkopplæring. Det er rart å tenke på hvor opptatt en 22-åring kan være av at tavla skal være skinnende ren, men slik blir det bare, forteller May-Helen.

Klokken åtte er det frokost. Før krigen om speilet starter. May-Helen deler nemlig rom, og bad, med tre andre jenter.

– Det kan bli litt hektisk når vi er fire jenter som alle skal pusse tennene, vaske fjeset og sette opp håret korrekt før undervisningen begynner.

Dagene fortsetter så med to kung fu-timer, avbrutt av lunsj og middag. Til slutt avsluttes dagen med halvannen time teoriundervisning.

– Klokken 21.30 skal lysene være slukket. De fleste sover dypt klokken 21.31.

Vil undervise i kung fu

Likevel hevder May-Helen at hun er blitt roligere etter at hun flyttet til Kina. Humøret er bedre, stressnivået lavere.

– Jeg er blitt sikrere på meg selv og mer positiv, sier hun.

Den unge kvinnen har ikke bare lært mye om seg selv, men også kinesisk kultur.

– Det mest spesielle er at kinesere viser følelser på en annen måte enn vi nordmenn. Kjærestepar kysser ikke hverandre i offentligheten. Det er så vidt de tør å holde hverandre i hendene. Men guttene åpner dører og holder kjærestens veske hele tiden, uansett hvor rosa den er, forteller hun.

May-Helen er også overrasket over skjønnhetsidealet i Kina. Som bardudøl er hun vant til å legge seg ut for å få litt farge når sola skinner.

– Her ser folk bare rart på meg når jeg gjør det. Kineserne ønsker å være så hvite som mulig. Det tyder nemlig på velstand, og at du slipper å slite ute i sola, forteller 22-åringen, som også har fått øynene opp for parykk.

– Det er jo egentlig ganske praktisk. Vanligvis bruker man kanskje to timer på å ordne håret før man skal på fest. Det er jo bare å ta på en parykk, så er du klar.

Og May-Helen er ikke helt klar til å forlate Kina ennå. Planen er å bli værende i 2,5 år til, til hun får orden på kung fu-en og språket sitter.

– Målet er å kunne undervisning i kung fu når jeg kommer tilbake til Norge, kanskje på en folkehøgskole eller noe slik.